Noen ganger er det nødvendig og lurt å ombestemme seg. Likevel må jeg innrømme at jeg ikke liker å ombestemme meg. Særlig hvis jeg har brukt mye tid og krefter på å veie for og imot; og så endelig fattet en beslutning. Hvis da noen kommer og forteller meg at jeg må ombestemme, ja da er det ikke sikkert jeg hører på dem. Kanskje er det derfor jeg beundrer Josef sånn? I denne lille fortellingen blir han utfordret til å ombestemme seg:
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus. (Matt 1,18-25)
18 Jesus Kristusa riegádibme lij náv: Ieddnes Maria lij Josefijn giláduvvam, valla åvddål gå aktan lijga viessogoahtám, de bihkusij bådij Maria lij ájlis Vuojŋŋanisás sahkanam. 19 Josef, suv ålmåj, guhti lij rievtesmielak, ittjij sidá suv hehpaduhttet ja ájgoj sujsta suolev sirádit. 20 Valla dáv ájádaládijn Härrá ieŋŋgil Josefij niegon bihkusij ja javlaj: ”Josef, Davida bárnne, ale balá Mariav áhkkán válldemis, dan diehti gå mánná suv hekkan le ájlis Vuojŋŋanisás sahkanam. 21 Bárnev sån riegádahttá ja dån galga suv Jesusin gåhttjot, dan diehti gå álmmugav suttojstisá lånes.” 22 Divna dát sjattaj vaj luluj ålliduvvat mav Härrá lij profehta baktu javllam: 23 Niejdda sjaddá iesselissan ja bárnev riegádahttá, ja suv gåhttju Immanuelin (mij merkaj: Jubmel mijájn). 24 Gå Josef oademis gåhttsåj, de dagáj nåv gåktu Härrá ieŋŋgil lij gåhttjum ja moarsses Mariav viessusis doalvoj. 25 Valla ittjij suv duohtada åvddål gå Maria lij bárnes riegádahttám. Ja Josef suv Jesusin gåhtjoj. (Matteusa evangelium, 1,18-25)
Jeg tipper at Josef hadde grublet mye på hva han skulle gjøre. Kjæresten hans var gravid, og han var ikke faren til det barnet. Hadde Maria fortalt Josef om englebesøket hun fikk, og beskjeden om hvilket barn hun ventet? Det ville kanskje gjøre det lettere for Josef å stole på drømmen han får? Josef lytter til drømmen. Han ombestemmer seg. Videre i Matteus sin fortelling om Jesu fødsel får vi høre om vismennene som fulgte stjernen. Og vi får høre at Josef flere ganger blir varslet i drømmer. Hver gang handler han ut fra drømmen. Gud har mange kanaler han bruker for å nå inn til hjertene våre. Josef inspirerer meg til å være åpen for at Gud har andre planer, at planer må gjøres om, og til å lytte etter Guds stemme både i bibelens ors, i mennesker jeg møter, i naturen og i drømmer. Gud kommer til oss. Det gir håp i mørketida.
God helg!
av Heidi Strand Mathisen