Denne uka er der Allehelgensdag. Søndag skal vi tenne lys i kirkene våre og minnes de som er død. De gode minnene om våre kjære som gav livet vårt lys. Det er viktig å minnes, gå på kirkegården, tenne lys, se på bilder og prate om det som var. Minnene er som livet, noen gode og noen såre, latter og tårer. Vi sørger på mange ulike måter. Følelsene bølger mellom sinne, fortvilelse og tomhet. Det er et arbeid som må gjøres. Vi kaller det sorgarbeid og det lønner seg dårlig å skulke unna den jobben, vi må ta den litt etter litt, når det trengs. Det er viktig å sørge og det er viktig å håpe. I vår kristne tro finnes håpet om at døden ikke får siste stikk. Jesus stod opp og brakte en helt ny orden inn i verden. Derfor lyser håpet gjennom sorgen. Lysene i kirka minner oss om det også.
Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! ( Matt 5,13-16)
Som kristne er vår oppgave å spre lys og håp!
God helg!
av Heidi Strand Mathisen