Livet er fullt av ubeleiligheter, avbrytelser og forstyrrelser, av mange små og store hendelser som fyller oss med skuffelser og noen ganger en sterk, indre protest. Å få Jesus på besøk var helt sikkert noe Peters svigermor hadde sett fram til lenge. En stor dag, med bare positive forventninger. Var hun litt som meg, ønsket hun ikke bare å yte sitt beste. Lite og ingenting ble nok overlatt til tilfeldighetene. Likevel gikk det ikke som hun tenkte. Da den store dagen kom, ble Peters svigermor syk! -Er det ikke typisk, at det skulle skje meg, akkurat nå?! Har du hørt den før? Eller kanskje sagt det selv?
Lite er så ubeleilig, frustrerende og omkalfatrende som det å bli syk. I alle fall for sånne som Peters svigermor – og meg. Når ingenting blir som jeg vil, er det lett å kjenne på skuffelse og bitterhet. -Hvorfor akkurat meg?
Men avbrytelser er sjelden bare ubeleilige. De bærer også med seg muligheter. Muligheter til å bli kjent med skjulte smerter, undertrykte behov og djupe lengsler i eget liv.
Jeg tror det var en slik mulighet Peters svigermor fikk denne dagen. I stedet for å opprettholde et usant bilde av seg selv, ble hun sett og berørt som den hun var, innerst inne. Da Jesus rørte hånden hennes slapp feberen taket, hun sto opp og stelte for han.
Det står ingenting om det, men det aner meg at noe viktig, ja kanskje helt vesentlig hadde falt på plass i kvinnens liv. Avbrytelsen, det å bli syk, var muligheten hun fikk.
Av Rolf Steffensen
Prest i lulesamisk område