Den globale klimaavtalen som ble vedtatt i fjor er historisk. Målet er å holde oppvarmingen under 2 grader, men helst begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Norge sluttet seg til avtalen i sommer. Nå når avtalen trer i kraft betyr det at den blir internasjonal rett.
- Vi må sikre at avtalen fører til handling i tråd med å holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. Med dagens utslipp vil vi nå dette kritiske punktet om få år, sier Tjelle.
Han har fulgt FNs klimaforhandlinger gjennom flere år og reiser sammen med en tverreligiøs delegasjon til Marrakech i Marokko denne helgen for å delta på FNs årlige klimatoppmøte.
Kirkene bidrar til klimagasskutt
- Den globale klimaavtalen som trer i kraft i dag er et kjempeviktig rammeverk, men nå er det viktig at vi alle bidrar. Mange kirker og trossamfunn må gå foran i mer bærekraftige praksiser som lavere forbruk og solidarisk grønn diakoni, sier Tjelle.
Det er flere eksempler på at dette er i ferd med å skje.
- Kirkenes verdensråd har for eksempel bedt kirker og organisasjoner om å trekke investeringer ut av fossil energi og investere i fornybare løsninger, sier Tjelle.
Klare forventinger til Marrakech-møtet
Han har klare forventninger til klimamøtet i Marrakech.
- For å være en troverdig aktør må Norge forplikte seg til kraftige klimagasskutt på hjemmebane. Det betyr i klartekst at leting etter mer olje og gass er uansvarlig, og at mesteparten av de fossile ressursene må bli liggende, sier han.
Tjelle peker også på at land som Norge med historisk utslippsansvar, må arbeide for økt klimafinansiering og erstatningsordninger for å hjelpe fattige og utsatte land til å nå sine utslippsmål og tilpasse seg klimaendringene.
- Her må vi også tenke radikalt nytt om Oljefondet. Det må vris tydelig i grønn retning og investere i fornybar energi og energieffektivisering i utviklingsland.
- For Den norske kirke er det også viktig at menneskerettighetene blir ivaretatt i dette radikale skiftet. Dette ligger heldigvis i Parisavtalen, men vi må arbeide for at dette blir tydeliggjort i oppfølgingen og at de mest sårbare gruppene ikke blir glemt, sier Tjelle.