- Gullkorset du har fått rundt halsen, skal minne deg om hva som er sentrum i din gjerning: Å formidle det gode budskap om Jesus Kristus til mennesker i vår tid, sa preses Helga Haugland Byfuglien i talen sin til Braut. Hun viste også til Brauts egen trosfortelling.
- Du har formidlet at det til tider har vært kupert og trangt, men hvor du ved andres hjelp fikk se at troens rom er større. Og nå du er kommet til et punkt hvor du vil få det store utsynet, som ved Jærens strender, men også erfare de krevende situasjoner der landskapet blir uoversiktlig og vanskelig å manøvrere i. Da vil du få god nytte av din stayerevne til å stå lange distanser, sa Byfuglien.
Krevende tekst
Søndagens prekentekst var også av den krevende sorten. Lukas 11,14-28 handler om Jesus som drev ut en ond ånd og ble anklaget for å stå i ledtog med Satan selv.
- Slik er det når kirken fastlegger sine tekster i årevis på forhånd for hver søndag i kirkeåret. Det er en viktig og god øvelse dette å bruke tekstene – også de plagsomme – slik det er satt opp etter nøye overveielse og tradisjon. Men uansett: Det er en Jesustekst, innledet Ivar Braut sin preken.
- Og samme hvor fremmed denne teksten kan oppleves, så har teksten mye å si oss likevel. Kanskje nettopp fordi vi må tenke oss om, og den er ikke av de milde, gode versene som bare glir rett gjennom. Og det er ord fra Jesus. Hva ville han? Hva vil han oss? spurte biskopen.
- En kamp full av lidenskap
Et av prekenens hovedbudskap var at ved Jesus Kristi død og oppstandelse ble alt forandret. Jesus ble fornedret, men det er også den eneste fornedrelsen med mening.
- De undertrykte og forfulgte kan ikke være glemt når Gud er Gud. (...) Gud har en stadig kamp mot alt som undertrykker og tyranniserer. Mot overgriperne. Mot krigshisserne. Mot de kyniske bakmennene. Da snakker vi om demoniske krefter. Gud har det gående i seg selv, denne fortvilte gråten-i-halsen-kampen, den er full av lidenskap slik den fortelles om hos profetene. Gud blir rispet i huden. Nei, mye mer. Det går rett i hjertet, sa Braut.
- Dette er det kirken kalles til den dag i dag: Å forkynne evangeliet om den korsfestede og oppstandne Jesus. Så troen holder seg til ham. (...) Sammen med mennesker av god vilje kalles vi til å søke rettferdighet og forsoning.
Minneverdig musikk
Under selve forbønnshandlingen deltok biskoper fra både Norge, Danmark, Sverie, England, i tillegg til domprost Anne-Lise Ådnøy, tilsynsmann for Metodistkirken Svein Jacobsen Veland, leder for Kirkerådet Harald Hegstad, bispedømmerådsleder Lars-Tore Anda og leder av Domkirken menighetsråd Per Andreassen.
Det ble en flott og høytidelig festgudstjeneste, med fantastisk musikk fra Stavanger domkor, domkirkens pikekor, domkirkens guttekor og Stavanger katedralensemble. Domkantor Ivan Sarajishvili, domkantor Oddgeir Kjetilstad, (dirigent), kantor Ingrid Elisabeth Berg Tobiassen og dirigent Jorunn Lovise Husan var med å gjøre gudstjenesten til en minneverdig musikalsk opplevelse.
- Ansvar og takknemlighet
Etter gudstjenesten ble Hans Majestet Kongen og biskop Braut fotografert på domkirketrappen, før den nye biskopen hilste på folk og presse. Inviterte gjester samlet seg så til mottakelse i Stavanger Hall, der Stavanger Gospel Company bidro med flott musikalsk innslag. Biskopens kone Turid Bakke Braut og svigerinne Signe Bakke spilte firhendig klaver. Det var taler fra ordfører Christine Sagen Helgø, nestleder i Kirkerådet Harald Hegstad, bispedømmerådsleder Lars-Tore Anda og til slutt Ivar Braut selv. Der takket han blant annet familien for støtten i den utfordrende situasjonen det er å bli biskop.
- Jeg kjenner både på ansvaret og en dyp takknemlighet. Jeg er helt avhengig av nåden, sa biskopen, og mente han hadde kommet til et bispedømme fullt av raushet, entusiasme og engasjement.
- Men ellers er det vel her som ellers i landet. Livet smiler og livet er hardt. Og det nytter ikke å lene seg på en lang historie. Vi må hver dag jobbe for at barn skal bli båret til dåpen, og for at mennesker skal ønske å være en del av kirken.
Flere foto fra dagen nedenfor.
Preses Helga Haugland Byfugliens tale