Siden 2010 har barneskolen i Akershus invitert alle barna til skolegudstjeneste før jul og skolen tilbyr parallelt et alternativt opplegg på skolen. Men administrasjonen er svært bevisst på at man må melde seg på det ene eller det andre, ikke automatisk gå ut fra at de fleste vil delta på gudstjenesten.
- Vi synes det er viktig at vi ikke har en forutsetning om at så å si alle skal på gudstjeneste, og at man derfor må si fra hvis man ikke vil delta i kirken. Elevene tilbys likeverdige alternativer, et alternativ A som er kirken og et alternativ B som er opplegg på skolen. Så informerer vi alle om dette på forhånd, og foreldrene melder på barnet på det ene eller det andre alternativet.
Anders Johansen er prest i Greverud kirke i Oppegård, der barna fra Østli deltar på gudstjeneste. Alle tre skolene i hans sokn ønsker skolegudstjeneste, og de får en gudstjeneste med det han kaller «full pakke».
- Her er det forkynnelse og deltakelse og bønn. En av skolene har til og med lærerkor, en annen har barnekor som øver til skolegudstjenesten før jul. Skolene er i varierende grad med i planleggingen av gudstjenesten, men samlet sett er den kulturen vi har fått til i dag veldig bra, slik jeg ser det. Mye handler om enkeltpersoner på de ulike skolene, i hvor stor grad elevene er forberedt på gudstjenesten og involvert i det som skjer, men det fungerer godt nå.
Lovverket bestemmer
Det er opplæringsloven som regulerer skolegudstjenester. I paragraf 2 heter det blant annet at skolen skal vise respekt for elevenes og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger, og at skolen skal legge til rette for tilpasset opplæring innenfor læreplanen.
Kirkerådets direktør for menighetsutvikling, Paul Erik Wirgenes, er opptatt av at skoleledere praktiserer dette på en god og respektfull måte.
- Jeg synes det er fint at mange inviterer til skolegudstjeneste i adventstiden. Det er godt at de på Østli har funnet en måte å håndtere skolegudstjenester på som gjør at det fungerer bra hos dem. Dette kan tilrettelegges på flere måter innenfor dagens retningslinjer. Grundig informasjon om skolegudstjenester er av stor betydning, og det skal være gode alternative opplegg for de som blir igjen på skolen. Det er viktig at samlingen i kirken ikke er en semesteravslutning. Slike markeringer bør alltid legges til skolen, slik at alle kan delta, sier Wirgenes
Ikke for stor fristelse
På Østli har de erfart at det alternative opplegget ikke må framstå som mer fristende enn skolegudstjenesten. Det skal være likeverdige tilbud.
- Vi hadde tidligere bollebaking og spennende formingsaktiviteter, og så at flere valgte dette fordi det fremsto som mer attraktivt. Nå er det lystenning og sang både i kirke og på skole, men mens barna får preken i kirken, er det høytlesing på det alternative opplegget på skolen. Vi har dessuten fokus på medmenneskelighet og omtanke på skolen, så det handler litt om det samme som i kirken.
Hvert år deltar om lag 30 elever på det alternative opplegget, mens de 330 øvrige elevene går til gudstjeneste i Greverud kirke.
Regelverk
I Rundskriv fra Kunnskapsdepartementet står det blant annet:
Viktige forutsetninger for gjennomføringen:
- Skolene skal gjennomføre gudstjenesten i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene.
- Det skal være enkelt for foreldrene eller elevene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt for.
- Skolen skal gi informasjon i så god tid at foreldrene eller elevene som ønsker det, med rimelig frist, kan melde om fritak.
Skolen må ha sørget for ikke-diskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak.
Foreldrene eller elevene skal ikke måtte gi ut informasjon om egen tro.
Dersom skolen ønsker å arrangere eller delta på en gudstjeneste, bør skolen ta det opp med foreldre i forkant, for eksempel gjennom samarbeidsutvalg eller foreldreråd. Skolen må gi utfyllende informasjon om arrangementet i god tid. For de som melder fritak, må skolen tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud.