Gatediakon for ungdom er en nyopprettet stilling, som sammen med gatepresten utgjør en viktig tjeneste som er til for at så mange ungdommer som mulig skal oppleve kirken som relevant og tilgjengelig. Dette er en tjeneste for hele bispedømmet, men som er konsentrert rundt sentrum av Oslo, hvor en møter en del sårbar ungdom.
Siden 2007 har gatepresten realisert dette tilbudet blant annet gjennom oppsøkende arbeid og med Kafé Q. I mai fikk Hanna Haraldstad jobben som gatediakon, og med dette har bispedømmet nå fått et nyetablert team og en utvidet gatetjeneste. Sammen skal de ha øyne for ungdom som opplever utenforskap, eller av andre grunner har valgt bort de tilbud og møtesteder som allerede finnes i lokalmiljøene. Da er gatetjenesten der for å være tilgjengelig kirke ute i gatene.
– Oppgaven er superspennende. Jeg føler meg veldig velkommen og ønsket til jobben, og er allerede godt i gang. Nå jobber Andreas og jeg med å skape et godt team og stake ut en kurs for arbeidet – nå post korona, sier gatediakon Hanna Haraldstad.
En annerledes hverdag
Det at de nå er to om gatetjenesten er ikke det eneste som er nytt. Deres tjeneste ble, som for mange andre, helt annerledes på grunn av koronapandemien og medfølgende nedstenging. Det å være tilgjengelig og til stede, som er hovedlinjen i tjenesten, er ikke så lett når det nesten ikke er folk i gatene. – Bybildet ble annerledes, sier gateprest Andreas Carlmark.
Dette merker de særlig inn mot arbeidets fysiske værested, Kafé Q. Dette er en ungdomskafé som holder til i krypten av Oslo domkirke og er åpen hver mandag, uansett om det er en vanlig mandag, høytid eller ferie. Ungdom har kommet – ikke for å delta på aktiviteter, men for å ha et sted å være. Utgangspunktet for kafeen er at alle skal kunne komme som de er, og alle skal bli akseptert for den de er. Stedet driftes av gatepresten og gatediakonen sammen med flere frivillige, alt fra tidligere gjester av kafeen til pensjonister. Tidligere har en kafekveld samlet opp mot 30 ungdommer, men med begrensningene som har vært under koronapandemien har antallet besøkende naturlig nok falt.
– Nå ser vi at mange har isolert seg eller funnet andre møtesteder. De stedene blir de ikke nødvendigvis plukket opp. Vi får mange tilbakemeldinger på at Kafé Q oppleves som et trygt sted å være, et sted de besøkende tar med seg andre ungdommer til. For oss er kafeen en konstant base, noe konkret vi kan invitere til, sier gateprest Andreas. – Nå må vi jobbe litt ekstra for å gjøre tilbudet mer synlig for de ungdom som trenger dette stedet og det gode miljøet vi har bygget opp her, fortsetter han.
Kirke – også på gata
Det er tilhørighet, og det å bli sett, som mange av ungdommene trenger. Gateprest Andreas og gatediakon Hanna samarbeider tett med Kirkens Bymisjons arbeid Sporet, Barnas jurist og Uteseksjonen. Gatepresten og gatediakonen skal nødvendigvis ikke løse de unges problemer, lik det andre hjelpeapparater er til for. Men med kirkens kompetanse i å møte mennesker, skal gatepresten og -diakon være der for ungdommene ved å skape tillit og tilhørighet.
– Ofte kommer folk til kirken i forbindelse med livsriter og tradisjon, men for mange er det høy terskel for å komme til kirken. Når vi er kirke ute i gatene, møtes vi på nøytral grunn og i folks hverdag. Det er aldri noen tvil om hvem vi er; at vi er representanter for kirken, samtidig et er gatas regler som gjelder. Når vi som kirke også blir en del av gatebildet, åpner dette for andre type samtaler, sier Andreas. Hanna er enig.
– Vi er like mye kirke der ute som inne i kirkene, og med samme budskap. Kirkens diakonale oppdrag begrenses ikke av kirkens vegger, men skjer nært på mennesker der de er. Og vi er ute i Oslos gater for å være kirke der, avslutter den nyansatte gatediakonen.