Tidligere oslobiskop Andreas Aarflot var invitert for å gjennomgå Bispemøtets 100 års historie ved starten av denne ukens bispemøte. Han pekte blant annet på at Bispemøtet siden 1980-tallet har arbeidet med "å finne sin naturlige plass innenfor rammen av en fremtidig kirkeordning som innebærer en sentral kirkelig styringsinstans gjennom et kirkemøte med underliggende organer”.
Bispemøtet har en rekke ganger de siste årene drøftet Bispemøtets plass og oppgaver knyttet til utviklingen av kirkeordningen. Både forfatningsreformen i 2012, hvor Grunnloven ble endret, forvaltningsreformen fra 2017 og den forestående revisjonen av kirkeloven aktualiserer Bispemøtets plassering i kirkestrukturen. Andreas Aarflot fremhevet særlig vedtaket fra Bispemøtet våren 1994 "Biskopenes og Bispemøtets plass i den kirkelige struktur" (sak BM 4/94) som prinsipielt viktig.
På møtet denne uken står saken "Bispemøtets plass i ny kirkeordning" (sak BM 31/17). I saksdokumentet til Bispemøtets behandling sies det at en av de store utfordringene ved dagens ordning er hvordan bispeembetet kan fremstå som selvstendig og uavhengig. I forslaget til vedtak heter det at Bispemøtet vil utrede hvordan kompetansefordelingen mellom Kirkerådet og Bispemøtet kan utvikles og at Bispemøtet vil vurdere om Den norske kirke bør følge ordningen i Sverige og Finland med at erkebiskopen/Bispemøtets preses er leder av Kirkerådet.
Da Bispemøtet i oktober 2012 drøftet Kirkeordning (sak BM 31/12) med utgangspunkt i grunnlovsendringene 21. mai 2012, vedtok biskopene at ”Kompetansefordelingen mellom Bispemøtet og Kirkerådet (må) gjennomtenkes nærmere, også i deres forhold til Kirkemøtet”.
I et vedtak fra Bispemøtet i 2015 (sak BM 32/15) peker biskopene på at en ny kirkeordning må unngå en situasjon der biskopene underlegges Kirkerådet.
"Dette er viktig fordi biskopene og Bispemøtet på den ene siden, og Kirkerådet på den annen side, er organer som i et ekklesiologisk perspektiv bør være uavhengige i forhold til hverandre, selv om de i et organisatorisk og økonomisk-administrativt perspektiv er forbundet tettere. Slik Bispemøtet ser det, er det avgjørende at Bispemøtet plasseres organisatorisk som en sentralkirkelig organ direkte underlagt Kirkemøtet, og ikke under Kirkerådet”
I en lengre uttalelse fra 2016 "Kirkens tilsynstjeneste i lys av ny kirkeordning" (sak BM 8/16), heter det blant annet:
”Det er naturlig at biskopen har et særlig ansvar for lærespørsmål. En del av dette inkluderer ansvaret for kirkens gudstjenestefeiring i form av forordnede gudstjenester, og bør også inkludere utvikling og godkjenning av liturgier med det mandat Kirkemøtet gir biskopene. Bispemøtet har derfor de senere år tatt til orde for endringer i prosedyren for saksbehandling av lære- og liturgisaker som innebærer at Bispemøtet, og ikke Kirkerådet, fremlegger innstilling til Kirkemøtet.”
Den norske kirkes grunnlag
Kirkemøtet gjorde i 2015 vedtak om at Kirkerådet i samarbeid med Bispemøtet skulle arbeide videre med dokumentet Den norske kirkes grunnlag. På denne ukens Bispemøte gjennomgår biskopene dette dokumentet som tar for seg både kirkens lære, oppdrag og selvforståelse.
Kirkerådet planlegger høring om ny kirkeordning i løpet av 2018. Dokumentet Den norske kirkes grunnlag vil inngå i en helhetlig høring om ny kirkeordning.
Bispemøtet 16.-20. oktober 2017 avholdes på Voksenåsen kultur- og konferansehotell i Oslo.
Her er sakslisten:
26/17 Orienteringssaker
27/17 Referatsaker
28/17 Tilsyn, ledelse og arbeidsgiversaker
29/17 Kontaktmøter
30/17 Den norske kirkes grunnlag
31/17 Bispemøtets plass i ny kirkeordning
32/17 Regler for utpeking av biskop
33/17 Etter- og videreutdanningssaker (EVU)
34/17 Veien til Prestetjeneste (VTP) og Veien til vigslet tjeneste (VTVT)
35/17 Særskilte prekentekster 2019-2020 og 2020-2021
36/17 Retur av konvertitter
37/17 Høringssak: Dokumenter fra Community of Protestant Churches in Europe (CPCE) ”Protestant Perspectives on Religious Plurality in Europe” og ”Church Communion”