Det sa Demokrati- og folkevalgtutvalgets leder Harald Askeland i forbindelse med lansering av utvalgets rapport på et digitalt frokostmøte fredag 28. januar.
Se opptak av rapportlanseringen her
Utvalget ble satt ned i januar 2021, og ble bedt om å identifisere demokratiets grunnlag som styringsform og vurdere tiltak som kan styrke og utvikle rollen som folkevalgt i Den norske kirke innenfor dagens gjeldende ordninger.
Har kommet i skyggen
Fra 2008, da kirkeforliket på Stortinget la det første grunnlaget for en full selvstendiggjøring, var det en viktig forutsetning at det ble gjennomført en demokratireform som sikret en valgordning og -oppslutning som gav legitimitet til kirkens styringsorganer.
– Demokratiets grunnlag, mandat og innhold må sies å ha kommet i skyggen av disse mer ytre ordningene, og ulike evalueringer har vist at det fremdeles er viktige utfordringer å ta tak i, sa Askeland.
Blant disse utfordringene pekte Askeland på vansker med rekruttering til valglistene, at det er forholdsvis høy gjennomsnittsalder blant de som deltar i kirkevalget og at mange som i dag er folkevalgte gir uttrykk for at de ikke ønsker å stille til gjenvalg.
Liten vilje til gjenvalg
Det siste viser seg i den store folkevalgtundersøkelsen som er gjennomført i forbindelse med utvalgets arbeid. Over 1500 folkevalgte har svart på undersøkelsen. Av dem sitter 62 i bispedømmeråd, 501 i kirkelig fellesråd og 1352 i menighetsråd. Dette utgjør en svarprosent på om lag 49 % for bispedømmeråd og 14 % for menighetsråd.
I bispedømmeråd sier 20 % at de ikke vil stille til gjenvalg i 2023 eller senere, mens dobbelt så mange medlemmer av fellesråd og menighetsråd sier det samme.
Bare snaut 20 % i menighetsråd og fellesråd svarer tydelig ja på spørsmål om de ønsker å stille til gjenvalg, mens 30 % er i tvil. I bispedømmeråd sier 30 % at de tror de vil stille til gjenvalg mens over 40 % er usikre.
Høy trivsel
Det er imidlertid ikke trivsel som gjør at en del ikke ønsker gjenvalg.
75-80 % sier at de trives godt eller svært godt med å være medlem i kirkelig fellesråd eller menighetsråd. 70 % sier det samme om vervet i bispedømmeråd. Rundt 4 % oppgir at de trives dårlig eller svært dårlig med verv i menighetsråd eller kirkelig fellesråd, mens rundt 1 av 10 oppgir lav trivsel i bispedømmeråd.
Blant de som oppgir at de ikke ønsker gjenvalg peker mange på at de opplever at det er tid for å gi rom for andre i vervene.
Utvalgets forslag til tiltak
Folkevalgtutvalget foreslår en rekke tiltak for å styrke folkevalgtrollen i Den norske kirke. (Les hele rapporten her)
Forslagene er gruppert under fire tema:
- Folkevalgte råd og rådslederes styrings- og ombudsrolle
- Kompetanse og folkevalgtopplæring
- Frikjøp og godtgjørelse
- Organisering av folkevalgte organers arbeid
Utvalget foreslår blant annet at rådsleder og andre folkevalgte styrkes som representanter ved markeringer, politiske møtepunkter og i viktige representasjonsoppgaver nasjonalt og i økumenisk sammenheng, for å klargjøre den rollen folkevalgte har i styringen av kirken lokalt, regionalt og nasjonalt.
– Vi foreslår også at alle folkevalgte godtgjøres i samsvar til den tidsbruk som forventes, sier Askeland. Han legger til at det må tas hensyn til lokale forhold når man beregner godtgjørelse, men at summen ikke er det viktigste.
– Økonomisk godtgjørelse er et prinsipielt viktig virkemiddel som bør benyttes for å understreke ansvaret denne tjenesten medfører for de folkevalgte, sier Askeland. Utvalget foreslår også at Kirkerådets leder fra og med kirkevalget i 2023 frikjøpes i full stilling.
Utvalget var bedt særskilt om å vurdere om det er behov for å styrke folkevalgtes rolle der menighetsrådet ikke har en administrasjon. Utvalget konkluderer med at alle menighetsråd må sikres tilstrekkelig administrativ støtte, og at et mulig virkemiddel for å oppnå dette kan være er økt bruk av felles menighetsråd for flere sokn.
Det er Kirkerådet som avgjør hvordan utvalgets rapport nå skal behandles videre.