I podkasten Søndagsskole for voksne samtaler Solveig Kloppen med prestene Trond Bakkevig og Silje Kivle Andreassen.
– Hva handler en dåpssamtale om? Prøver du å finne ut om jeg er skikket til dette? Om jeg er verdig en plass? spør Solveig Kloppen presten Silje Kivle Andreassen når temaet dåpssamtalen dukker opp.
Hva skjer i en dåpssamtale?
Når du har meldt inn barnet til dåp, blir du invitert til dåpssamtale. Noen steder er samtalen felles med andre, andre steder samtaler presten med forelderen eller foreldrene til det enkelte barnet.
– Alle er verdige den plassen. Når du eller dere som foreldre tar kontakt og spør om dåp, har dere jo allerede et ønske om dåp, og det er alt vi er interessert i. Jeg stiller jo spørsmål som «hvorfor vil dere døpe?», men det er for å bli kjent, ikke for å sjekke om du er god nok, forsikrer Kivle Andreassen.
Presten forklarer deretter at hun selv har døpt barna sine fordi hun ønsker at de skal høre til i den samme kirken som hun selv er medlem av.
– Det er viktig for meg at vi hjemme hos oss er koblet på noe utenfor vår lille familie.
Døpe for å glede farmor
– Men hva om jeg svarer på spørsmålet «hvorfor vil du døpe?» med å si: «Vi døper for å glede farmor»? spør Solveig.
– Da sier jeg: «Så fint». Mange døper jo nettopp av tradisjon, sier Silje.
Trond Bakkevig poengterer at mennesker har ulike måter å si ting på.
– Noen sier at de døper på grunn av tradisjon eller fordi at farmor vil det, men måten å uttrykke seg på kan også skyldes at de ikke har så lyst til å snakke så mye om det de tror på. Mange har bare lyst til å høre til, selv om de ikke helt har lyst til å si det rett ut, sier presten.
Hvorfor velge dåp?
– Så man kan altså ikke svare feil på spørsmålet «hvorfor vil dere døpe»? spør Solveig.
– Nei, jeg tenker vi er så forskjellige som mennesker og med så ulike bakgrunner at vi også vil ha ulike svar på det spørsmålet. Jeg synes bare det er spennende å høre hvorfor folk kommer og ber om dåp. Hvis det er to foreldre i bildet, så stiller jeg noen ganger spørsmålet direkte: «Var dere enige om dette?» Valget om dåp kan det være uenighet om, og da synes jeg det er så utrolig raust når en forelder har sagt «jeg ser at dette betyr mye for deg, derfor døper vi, selv om jeg ikke har så lyst». Det er jo en kraft der hvor noen har måttet kjempe litt ekstra, sier Silje Kivle Andreassen.
Velge dåp uten å være troende?
– Men hvis jeg som forelder døper barnet i kirken mest fordi farmor vil ... Hvis jeg selv ikke er troende, da kan jeg vel egentlig ikke be for barnet? spør Solveig Kloppen.
Det er tydelig at Solveig ikke er den første som har stilt Silje det spørsmålet.
– Når jeg hører akkurat den historien, så sier jeg «her er farmor viktig!» Kanskje kan farmor også få vite om denne historien og hvor viktig hun var for at dere valgte dåp? Be farmor om å bidra. Kanskje kan hun ta med barnet i kirka, lese bibelhistorier sammen med ham og ha et ekstra ansvar for å følge opp denne delen av barnets liv? foreslår Silje før hun legger til: «Og tenk så stas for farmor, da!»
Trond Bakkevig er heller ikke særlig bekymret over innholdet i spørsmålet.
– Du kan fint la barnet ditt bli døpt selv om du ikke tror. Barnet blir helt konkret båret i armene til noen inn i kirken, og både barnet og den voksne som blir døpt, blir båret av andres tro. Dåp er ikke bare en individuell handling. Ofte løftes barnet opp etter dåpshandlingen slik at menigheten kan klappe for barnet. I dåpen blir du med i et større fellesskap. De skal være med og bære barnet og be for det.
Lytt til Søndagsskole for voksne!
Lytt til Solveig Kloppen, Trond Bakkevig og Silje Kivle Andreassen i podkasten Søndagsskole for voksne. Du finner den blant annet på Spotify, Acast og i Apple podkast. Les mer her.