Det er en historisk dag, fredag 9. november. For første gang arrangeres Rettferdskonferansen i Norge. Misjonsalliansen har tatt initiativ, og store deler av Kristen-Norge, blant annet Den norske kirke, er med på arrangementet. Fokus gjennom dagen er moderne slaveri, økonomisk ulikhet og klimaødeleggelser.
Erna vil høre fra kirken
Statsminister Erna Solberg var klar på at kristne og kirken er den del av den offentlige samtalen.
- Jeg vet at ikke alle er enige, men jeg synes det er flott at kristne aktører også er med i debatten. Men så må man må tåle uenighet og være forberedt på å forsvare sine standpunkt.
Politisatsing hjelper
Statsministeren løftet blant annet politiet og internasjonalt samarbeid som viktige aktører i arbeidet med å nå flere av FNs bærekraftsmål.
- Effektivt politi er med og motvirker moderne slaveri, også av den grunn er politiet viktig, og vi jobber for et godt internasjonalt samarbeid. Også lokalt politi i utlandet er viktig for å følge opp saker herfra, både når det gjelder slaveri og økonomisk ulikhet.
Hun pekte på at verden ikke går i gal retning, og hevdet at det ikke nødvendigvis innebærer et offer å gjøre verden bedre for alle.
- Globalt får vi mindre ulikhet mellom land, men internt i landene er det større ulikheter nå enn før. I dag er det flere land enn noen gang som deltar i verdensøkonomien, faktisk er fire milliarder mennesker en direkte del av den. Så må vi huske at det ikke er sånn at noen må få det verre for at alle skal få det bedre. Det er mulig å løfte situasjonen for hele verden på en gang. Men vi må gjøre endringer på bærekraftspremissene.
Bambustannbørster er ikke nok
Embla Regine Mathisen leder Changemaker, og hun pekte på hva som tilsynelatende opprører nordmenn etter en rekordvarm sommer og flom i norske elver; vi får kanskje ikke kjøpt øl og potetgull. Det holder ikke. I en verden der de ti prosent rikeste kontrollerer 87 prosent av verdens ressurser, må blikket vendes utover. Tall viser at hvis alle levde som etioperne gjør, ville vi forbruke 0,6 kloder i året. Om alle velger norsk livsstil, forbruker vi 3,6 kloder i året. Det sier seg selv at det ikke er bærekraftig. Hun manet alle til å gjøre mer for klimaet enn de gjør i dag.
- Det holder ikke at vi kjøper bambustannbørste, handler på Fretex og blir vegetarianere. Vi har 12 år på oss for å stanse klimaforandringene, og alle må faktisk gjøre mer for klimaet enn de gjør i dag, sa ungdomsaktivisten.
De nære ting
Rettferdskonferansen er lagt opp med hovedtalere, seminarer og workshops. På seminaret om klimarettferdighet, deltok blant annet Agnes Tvinnereid, som i 2008 etablerte og nå jobber i Bærekraftig liv. I ti år har bevegelsen, som startet i et nabolag, jobbet for å få andre til å engasjere seg i lokalsamfunnet. For det er der det starter.
- Vi ønsker jo alle å bli kjent med naboen og ta vare på stedet vi bor. Så jeg utfordrer alle til å skape felles prosjekter, som å sette opp en benk alle kan bruke, finne de to trærne der man kan henge opp et lerret og vise en god fim på utekino, eller sett opp et lite bokstativ der alle kan sette fra seg og ta med seg bøker, sier "nabolagsaktivisten".
En god ide er å utfordre alle til å tenke gjennom og fylle ut setningen «hvis jeg ikke trengte å tenke på penger/lønn, da ville jeg…». Tvinnereid forteller at det her ligger mye energi og inspirasjon hos den enkelte, et engasjement som kan brukes til å lage skape et bedre klima der vi bor. Finn ut hva folk brenner for, og skal et bedre klima utifra det.
På Rettferdskonferansen har man snakket om at vi skal utfordre hverandres holdninger, slik at vi gjør de rette handlingene. Bærekraftig liv-Agnes har mer sansen for motsatt rekkefølge.
- Det er mye mer effektivt om vi klarer å handle først. Når vi får et nytt handlingsmønster, vil det også gjøre noe med holdningene våre. Og da vil flere rette handlinger følge på.