– Som ung, jente, med minoritetsbakgrunn og annen legning har jeg et vanskeligere utgangspunkt enn andre, til og med i Norge. Derfor er det viktig for meg å kunne påpeke at barns rettigheter også gjelder meg, sier Amanda Anvar.
Amanda er 17 år og medlem i ungdomsrådet i Oslo bispedømme, og er den vi snakker med om den første barneretten vi løfter frem for å markere at Barnekonvensjonen fyller tretti år. Hun fortsetter: – Det er jo det hva du mener og gjør som skal bestemme mulighetene dine. Ingen skal begrenses fra å bli utdannet eller kunne delta. Det tenker jeg er spesielt viktig å si for jenter.
Gjelder alle
Artikkel 2 i konvensjonen sier at alle barn har rett til vern mot diskriminering. Rettigheten slår fast at dette gjelder uavhengig av barnets og foreldres opprinnelse og kulturelle bakgrunn, hudfarge, kjønn, språk, religion, eiendom, funksjonshemming eller meninger og oppfatninger.
– Det er viktig at det står et sted at menneskerettigheter og barns rettigheter gjelder alle, uansett. Det er liksom et minstekrav, sier Amanda Anvar.
Hun fortsetter: – I en verden med mange konflikter er det viktig at man beskytter de mest sårbare, barn, men da er det viktig å påpeke at det gjelder alle barn.
Ingen selvfølge
20. november 1989 ble FNs barnekonvensjon vedtatt, altså er det tretti år i år siden FN slo fast barns grunnleggende menneskerettigheter. Likevel er rettighetene ingen selvfølge i dag, sier Amanda.
– I tillegg til ungdomstinget er jeg med i bydelsutvalget i Søndre Nordstrand, selv om jeg bare er 17 år, jente og har minoritetsbakgrunn. Det er flott at stemmen min får plass, det er ikke noe selvfølge. I tillegg er det viktig at min kompetanse som ung jente blir hørt og brukt.
Viktig å minnes om i kirken
– Kirken skal være stor og åpen. En møteplass for alle. Uten diskriminering!
I forbindelse med kirkens satsing på barns rettigheter, vil vi derfor i ett år presentere månedens barnerettighet. Amanda påpeker at det er viktig også for kirken å minnes om at ingen skal diskrimineres.
– Kirkens oppdrag er å være et åpent sted, åpen for alle, for hele befolkningen. Alle skal føle seg inkludert å lyttet til, uansett kjønn, funksjonsevne og så videre. Mange føler seg jo utenfor og trenger sted til å kunne utfolde seg og vokse og få venner. Her har kirken et veldig stort potensi