Rettferdskonferansen arrangeres for andre gang i Oslo i dag, og klima, økonomisk urettferdighet , rettferdig fordeling – alt i et teologisk perspektiv, diskuteres.
På temasamling om klima deltok Astrid Arnslett, fungerende kommunikasjonsdirektør i CICERO, Tina Razafimandimby Våje, initiativtaker til skolestreikene i Norge, Geir Ramnefjell, politisk redaktør i Dagbladet og Mia Frogner, strategisk rådgiver i kommunikasjonsbyrået Trigger.
Ikke klimatopp i mediene
Det er nok mange som tror at saker om klima fyller spaltene mer i dag enn noen gang før, men det stemmer ikke. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2009 da Al Gore og issmelting på polene fylte avisspaltene med enda flere oppslag enn man kunne telle klimasaker i mediene i fjor. En vesentlig forskjell på oppslagene da, var at de handlet mer om hvorvidt klimautfordringene var reelle. I dag diskuteres det løsninger. Det er et framskritt, men ikke nødvendigvis bare enkelt.
- Utfordringen i dag, er at så fort vi skal snakke om løsninger, handler det om politikk. Politikk er virkemidler, og da har folk ulike veier til og syn på løsning. For vi kan ikke være der at vi bare lager klimapolitikk for rike folk i vesten, sa Astrid Arnslett
Kommunikasjonsdirektøren listet opp noen faktorer som teller for å nå ut med klimabudskapet; blant annet at vi må vise menneskene som berøres av problemene og at avsender av budskapet må ha en appell til målgruppa. Jenny Skavlan og Greta Thunberg når ut til andre målgrupper enn Rasmus Hansson og Ola Elvestuen. Så er ikke alltid forskere og kommunikatører enige om holdning skaper handling eller om det er motsatt, men for eksempel røykeloven viste tydelig at når man tvinges til å endre handlinger, følger holdningene med.
Grønn overflod
Mia Frogner står bak Grønn bonanza, et nettsted som inspirerer til grønn livsstil og enkle tips til folk i hverdagen.
- Jeg kjente på at det forskerne finner ut og som journalister formidler ofte gjør folk frustrerte; hvordan kan jeg gjøre noe, jeg som bare løper mellom jobb og barnehagehenting og vil gjøre det rette innimellom alt? Da må det hele tas ned på jorda og gjøres enkelt, og det er oppskrifter og hverdagstips som gjør at vi kan føle at vi i alle fall gjør litt.
Geir Ramnefjell skriver om klima i Dagbladet, og som far er han så engasjert at han blir grøtet i stemmen når han snakker om hva utviklingen gjør for barnas framtid. Han synes det er en vanskelig balansegang å skrive journalistisk om klima og nå ut til leserne.
- Skremselspropaganda virker ikke, og vi vet det, men det er så fristende å skrive fare-FARE! Så er det også slik at vi må skrive tilgjengelig og enkelt, og koble klimasaker på de på store, aktuelle sakene i nyhetsbildet. Det må være en nyhetsknagg i saken, ellers er det bare for de spesielt interesserte. Og ikke minst må vi være kritiske til både posisjon og opposisjon, ellers blir vi bare mikrofonstativ og fremstår som heiagjeng for den ene siden.
Tina Våje er Miljøagent, og er en viktig talsperson, eller ufrivillig klimaaktivist, som hun presenterer seg som. 16-åringen ønsker ikke å måtte snakke om klima også om ti år, og håper på en bedre verden. Som en av initiativtakerne til skolestreik for klima i Norge, gjorde hun seg noen nyttige erfaringer om gjennomslag.
- Vi var flinke til å bruke de sosiale mediekanalene der unge er, og fordi vi var mange organisasjoner som sto bak, nådde vi bredt ut. Men det var jo nesten litt frustrerende å se at det nådde bredere ut når bloggeren Ulrikke Falch oppfordret folk til å stille opp, det så ut til å ha større effekt enn alle plakatene vi hadde laget for mobilisering. Men det viktigste er selvfølgelig at vi er mange. Budskapet til de unge var – dra fra skolen, kom til streiken, og du viser at du bryr deg.
Optimistisk ambassadør
Klimaapati er det panelet virkelig frykter, at folk skal tro at det ikke har noe å si hva vi bidrar med. Problemet er så stort at det spiller ingen rolle hva jeg gjør i mitt liv. Det er feil.
- Hvis vi ikke har trua, kan vi like gjerne gi opp. For det nytter. Vi må fortsette å snakke om vårt eget engasjement og forbruksmønster, da vil det fortsette å rulle og gå. Vi må vise at klima er en del av det vi står for, og være optimistiske. Da får vi til endring, avslutter Mia Frogner.