13-20 er ett av kirkens diakonale satsningsområder for unge. Det finnes fire steder, i Bærum, Groruddalen (Oslo), Loddefjord (Bergen) og Ullensaker. Til sammen ti ansatte jobber for å være medvandrere til ungdom som trenger det, der hver ungdom har “sin” voksenperson som kan nås direkte.
Passe annerledes
13-20 beskrives både av ungdommene og av de ansatte selv som “passe annerledes”. Tilbudet er populært, og mange av de unge som oppsøker 13-20 er også i kontakt med barnevern, BUP eller andre i hjelpeapparatet. De offentlige instansene har blant annet som sitt mandat å stille diagnoser og fatte vedtak, mens 13-20 har som mål å fylle de mellomrommene som andre instanser ikke dekker. Mange ungdommer savner å snakke om hele seg, ikke bare det som knyttes opp mot diagnoser eller utfordringene i livet sitt, men også om forelskelse og hverdagen forøvrig. De unge bestemmer selv hvor ofte de vil ha kontakt med 13-20, hvor lenge de skal snakke sammen og hva de skal snakke om. Her er de unge i førersetet og de ansatte er fleksible.
Voksne uten stoppeklokke
Mariann Lindtjørn er faglig ansvarlig for 13-20. Hun har Bærum som sitt område, og forteller gjerne om jobben sin.
- Vårt fokus er at vi skal være voksne med tid. Vi får kontakt med unge som får telefonnummeret til vår jobbtelefon. På den måten kan de kontakte oss når de selv ønsker det, og vi svarer når vi er på jobb igjen. Jeg vet at de unge opplever at det er lav terskel for å kontakte oss om det de vil snakke om, det kan like gjerne være en liten forelskelse som en alvorlig voldssituasjon i familien, da er vi der og kan være en samtalepartner de kan stole på.
Da koronaen kom og sosial kontakt måtte opphøre, måtte 13-20 finne nye måter å nå de unge på.
- Vi kunne jo ikke være fysisk sammen lenger, og så etter andre løsninger. Da landet stengte ned i mars, hadde vi akkurat ryddet i listene våre i Bærum, slik at vi hadde oversikt over de nærmere 60-70 unge som fortsatt ønsket å ha oss med i livene deres. Vi tok direkte kontakt med hver og en, og rundt 50 av disse ville gjerne fortsette kontakten på de alternative plattformene. Kontakten ble da via telefon, chat eller videosamtaler. Det har faktisk fungert ganske så godt.
Ny plattform
Instagram hadde 13-20-teamet snakket om lenge, koronaen ga det nødvendige sparket bak for å komme seg på bildetjenesten.
- Vi trengte bare en dytt, så var vi i gang. Vi har liksom tenkt at ungdommene bruker nok tid på digitale flater, og at vi heller skulle ha fysiske møter. Men nå var jo disse møteplassene tatt fra oss, og da måtte vi tenke nytt og raskt. Fordi alle ansatte i 13-20 drifter den sammen, får vi til en turnus hvor vi er tilgjengelige for chat hver eneste dag fra kl. 09-20.
Fellesskapet blant de ansatte, som altså er spredt på fire steder, er blitt styrket gjennom de siste ukene.
- Vi har fått på plass digitale møter, det hadde vi ikke før. Og det er vi helt enige om at vi skal fortsette med, for det fungerer veldig godt. Særlig for de som er få på kontoret, er det fint å kjenne mer på et større fellesskap.
Viktig hjelp
“N” er en av ungdommene som har fått svært viktig hjelp av 13-20 og Mariann. “N” hørte først om tilbudet 13-20 på konfirmantleir, og oppsøkte tjenesten da hen ble utsatt for mobbing på videregående.
- Jeg hadde en tøff periode på skolen og det var kaos i hverdagen min. Hele hodet mitt var egentlig kaos, og jeg trengte noen å prate med. Noen som fikk meg til å lande mer på jorda. Da kom 13-20 og var mye av redningen i livet mitt.
“N” har nå passert 20, men bruker tjenesten ofte, hen trenger fortsatt denne kontakten. “N” beskriver Mariann som en venn. Det som i utgangspunktet var en voksenrelasjon, bærer nå mer preg av å være et vennskap, der Mariann bidrar til å se livet fra andre perspektiver.
- Det er godt å være sammen med noen som vil høre om alt det rare jeg har på hjertet, noensom aldri kjefter på meg eller dømmer meg, men som kommer med andre og gode løsninger på problemene mine.
I begynnelsen holdt “N” det skjult for andre at hen benyttet seg av 13-20-tilbudet, men i det siste har hen blitt mer åpen om det, og anbefaler andre med problemer å oppsøke tilbudet.
- Det er faktisk sånn at Mariann fikk meg opp av mørket jeg var i, hun kjenner hele livshistorien. Mariann og 13-20 er en av grunnene til at jeg lever i dag. Det er store ord, men det er sant, sier en åpenhjertig "N".
Fra deppa til letta
“Sonja” er en annen som har fått god hjelp av 13-20 i Bærum. Hun var 17 år da hun kjente at livet var skikkelig tøft, og som kristen oppsøkte hun Jahr kirke. Der fikk hun råd om å ta kontakt med 13-20.
- Livet mitt var preget av kjærlighetssorg og vanskelige familierelasjoner, jeg var usikker og hadde forskjellige problemer. Men da jeg ringte 13-20 fikk jeg time på dagen, og det var veldig viktig for meg da. Etter det har jeg gått der i ett år, og skal fortsette så lenge jeg trenger det og ikke er for gammel.
“Sonja” har ukentlig møte med 13-20. Hennes faste kontaktperson der er Ida, de avtaler når de skal ringes, og da slår Ida på tråden. Før møttes de også fysisk, men med strenge smittevernrestriksjoner, har ikke det vært mulig de siste månedene. I samtalen får “Sonja” de verktøyene hun trenger for å fungere bedre med andre mennesker.
- Jeg synes det er vanskelig å åpne meg for andre mennesker, men jeg har fått mange tips av Ida, og bruker disse. Ofte er jeg deppa før vi har den ukentlige praten vår, men etterpå er jeg letta. Det fine med disse samtalene er at jeg møter noen som bryr seg om meg, Ida stiller spørsmål og hun avbryter ikke. Her får jeg lov til å si det jeg vil og føler, og det er kjempefint., forteller "Sonja"-
Hva nå?
Nå som samfunnet er i ferd med å åpnes opp igjen, hva er tankene for tiden fremover – hva tar 13-20 med seg videre av det som har oppstått under pandemien?
- Tanken for tiden fremover handler om ringvirkningene av denne situasjonen for unges psykiske helse. Vi er urolige for hva som kan ha skjedd i de ulike hjem bak lukkede dører hvor muligheten til å bli sett eller fanget opp ikke har vært tilstede som når de unge er på skolen og fritidsaktiviteter. Vi tenker at alle måter man kan møtes på digitalt ikke kan erstatte et fysisk møte mellom mennesker, og at man ikke skal undervurdere den effekten dette møtet kan ha. For 13-20 sin del tenker vi som sagt at digitale møter med alle avdelingene er noe vi helt sikkert skal fortsette med da vi er lokalisert på tvers av landet, avslutter prosjektleder Mariann Solberg Lindtjørn.