I evangeliene etter Markus, Matteus og Lukas fortelles den samme fortellingen om da Jesus tok med seg Peter, Johannes og Jakob opp på et fjell. Mens de var der ble han forvandlet foran øynene på dem, «og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite».
Den søndagen i året som kalles Kristi forklarelsesdag, minnes vi denne hendelsen i kirken. Den avslutter åpenbaringstiden, da vi utfordres til å reflektere over hvem Jesus er. Den har blitt feiret i kirken siden i hvert fall 600-tallet, og i Norge siden 1500-tallet.
Evangeliet etter Lukas, kapittel 9, vers 28-36:
28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29 Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30 Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31 De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32 Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33 Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34 Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35 Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36 Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett. (Les mer på bibel.no)