Se hele listen over artikkelforfattere nederst på siden.
Innvandringspolitisk talsperson i Frp, Jon Helgheim, avleder i Dagbladet 19. juni oppmerksomheten bort fra utfordringer ved asylsøkeres rettssikkerhet. I stedet etterlyser han vårt engasjement for menneskene på flukt som aldri kommer til Norge. Flere av organisasjonene som underskrev kronikken, har vårt primære arbeid utenfor Norge, i direkte nærhet til områdene som mennesker flykter fra. Helgheims kronikk etterlater spørsmålet om han ikke er kjent med vårt omfattende arbeid for mennesker på flukt verden over, eller om han spekulerer i at leserne ikke er kjent med det.
Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp og Redd Barna er alle store organisasjoner med tilstedeværelse i svært mange land over hele verden. De hjelper folk på flukt i Sør-Sudan, Jemen, Syria – for å nevne noen. Listen er lang. Deres ansatte deler ut mat og vann, sørger for skolegang eller rydder eksplosiver. Slik bidrar de til at færre flykter videre og til at folk kan vende hjem igjen.
Med utgangspunkt i dette engasjementet tar vi selvsagt gjerne en debatt om hvordan man best kan hjelpe flyktninger uansett hvor de befinner seg. For ja, de aller fleste må hjelpes i nærområdene.
Rettssikkerhet
Det underskriverne tok opp i vår kronikk 6. juni, var imidlertid hvordan vi best ivaretar rettssikkerheten til asylsøkerne som faktisk kommer til Norge og som Norge har et juridisk ansvar for å møte på en god måte. Reform av Utlendingsnemnda inngår i plattformen til Helgheims egen regjering, og det var hans regjering som bestilte Graver-utvalgets vurdering av en særdomstolsordning på utlendingsfeltet. Etter hva vi er kjent med holder Justisdepartementet, hvor Helgheims partifelle er statsråd, på å gjennomgå svarene fra høringsrunden om dette utvalgets anbefalinger.
Det er uventet at en talsperson for et regjeringsparti reagerer på at organisasjoner med kompetanse på feltet deltar i debatten om tiltak regjeringen selv arbeider med. Vi spør oss om Helgheim ikke er klar over det uvanlige i denne kritikken, eller om han igjen spekulerer i at leserne ikke vil forstå det.
Forpliktelser
Dette er sakens kjerne: Norge har, i likhet med de fleste land i verden, underskrevet FNs flyktningkonvensjon, og er med det forpliktet til å gi beskyttelse til flyktninger som ankommer Norge når de har behov for det. At Norge skal være i stand til å fatte riktige beslutninger, forutsetter et tilstrekkelig nivå av rettssikkerhet.
En av de primære forutsetningene for rettssikkerhet i ulike beslutningsprosesser, er at personen det gjelder møter beslutningstakerne. Dette gir beslutningstakerne et vesentlig bedre beslutningsgrunnlag, og det gir asylsøkerne vesentlig bedre forutsetninger for å opplyse saken og oppklare eventuelle misforståelser. Det er skuffende at Frp's innvandringspolitiske talsperson ikke vil gi asylsøkere dette helt grunnleggende verktøyet for rettssikkerhet.
Helgheims kronikk markerer et avvik fra hva som har vært Frp's standpunkt gjennom flere år. Hva vi går inn for, er reformer som vil bringe oss på nivå med ordningene i Danmark og Sverige. Helgheims forgjengere i Frp besøkte Migrationsdomstolen i Sverige, og kom hjem med viktige erfaringer: Både dommerne og asylsøkerne opplever at det blir en bedre beslutningsprosess når man i større grad møter hverandre ansikt til ansikt. Dette medførte at Frp i sitt tidligere program gikk inn for å erstatte Utlendingsnemnda med en migrasjonsdomstol. At det bør foretas noen grunnleggende endringer av Utlendingsnemnda, om det så er i form av en domstol eller en reformert forvaltningsprosess, var etter vårt syn en god konklusjon.
På flukt fra krig, konflikt og undertrykkelse
Det er ikke riktig som Helgheim skriver at «veldig mange asylsøkere er helt grunnløse». Over 70 prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse i Norge, de langt fleste av beskyttelsesgrunner. Det store flertallet av asylsøkere til Norge kommer fra land preget av krig, konflikt og undertrykkelse, og har på ingen måte «grunnløse» søknader. Det er nettopp derfor de må møtes med rettssikkerhet på et nivå som er egnet for den svært krevende oppgaven det er å vurdere asylsøknader.
Helgheims påstand om at «De som virkelig lider og trenger hjelp, sitter igjen i nærområdene», er likeledes svært forenklende. De asylsøkerne som kommer hit, skiller seg lite fra dem som sitter i leirene. De har stort sett flyktet fra akkurat de samme forholdene. Når de kommer hit, har de krav på at vi behandler dem i tråd med deres grunnleggende rettigheter som mennesker som har flyktet fra krig og undertrykkelse.
Vi er glade for at regjeringen stadig har reform av Utlendingsnemnda på dagsorden, og vil fortsette å bidra i debatten med erfaringer både fra vårt nasjonale og internasjonale arbeid.
- Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter
- Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
- John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge
- Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
- Knut Refsdal, generalsekretær i Norges Kristne Råd
- Adelheid Firing Hvambsal. generalsekretær i Kirkens Bymisjon
- Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp
- Øystein Kolstad Kvalø, leder for Press – Redd Barna Ungdom
- Eirik Christophersen, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen
- Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram
- Linn Herland Landro, kampanjeleder for Refugees Welcome Norway
- Hilde Krogh, styreleder i Vergeforeningen Følgesvennen
- Tor Berger Jørgensen, styreleder for Mennesker i Limbo
- Marte Stokkeland Sørbø, styremedlem i Rettferdighet i Asylpolitikken (Ria)
Denne kronikken ble først publisert i Dagbladet.