– Det var sterkt. Å få historien så nært innpå seg.
Det sier Sara Ellen Anne Eira. Hun er leder i Samisk kirkeråd, og en del av Den norske kirkes delegasjon til generalforsamlingen i Det lutherske verdensforbund (LVF) i Krakow. Der møtes representanter fra 150 kirker i 99 medlemsland.
Sammen med 650 deltakere tok hun fredag turen fra kongressalen i Krakow til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Der fikk de med egne øyne se dødsmaskinen som ble bygget på antisemittisme, hat og undertrykkelse.
– Vi har lært om Holocaust i oppveksten, men å få være her og se stedet der dette forferdelige skjedde. Det er veldig emosjonelt, sier hun mens øynene fyller seg.
Forståelse er første skritt mot empati
Lørdag morgen fikk forsamlingen enda et møte med fortiden. Marian Turski, overlevende fra konsentrasjonsleiren, oppildnet salen:
– Grunnlaget for nazistenes politikk lå i historien. Som jøde opplevde jeg antisemittisme. Jeg overlevde Auschwitz og Buchenwald, inkludert to dødsmarsjer. Dette var et produkt av det kristne Europa.
Saken fortsetter under bildet.
OVERLEVDE: Marian Turski overlevde nazistenes dødsleirer. Han talte til generalforsamlingen. Foto: Den norske kirke.
Han minnet om at alle steder en finner hat, gir det grunnlag for undertrykkelse. Derfor oppfordret han:
– Jeg må søke å forstå andre måter å se verden på, andre skikker, andre trosretninger. Forståelse er første skritt mot empati. Så la oss ikke være redde for den andre. Den fremmede.
Må aldri glemme
Delegasjonen fra Den norske kirke jobber blant annet for å sette minoriteters og urfolks rettigheter på agendaen i LVF.
Kristine Sandmæl er leder i Mellomkirkelig råd og leder delegasjonen fra Den norske kirke. Hun sier forfølgelse og undertrykkelse fortsatt foregår mange steder i verden:
– To eksempler er rohingyaene i Myanmar og uigurene i Kina. Et annet eksempel er seksuelle minoriteter som risikerer dødsstraff i enkelte afrikanske land og Midtøsten, og undertrykkelse i Øst-Europa og mange andre steder, sier hun og fortsetter:
– Vi må aldri glemme hva hat og intoleranse kan føre til. Jeg håper samtalene her på generalforsamlingen og besøket til konsentrasjonsleiren vil inspirere kollegaer fra hele verden til å jobbe for likeverd og respekt for utsatte grupper, også hjemme i Norge, sier Sandmæl.
Saken fortsetter under bildet.
DELEGASJONSLEDEREN: Kristine Sandmæl er delegasjonsleder for Den norske kirke til generalforsamlingen. Foto: Den norske kirke.
Besøkte Auschwitz for første gang
STERKT: Sara Ellen Anne Eira er leder i Samisk Kirkeråd. Foto: Den norske kirke |
Dagen etter sitt første Auschwitz-besøk gjør Sara Ellen Anne Eira seg flere refleksjoner. – Det sterkeste for meg var å se skoene etter ofrene. Skoene til barn, pensko og sandaler. Spor fra mennesker som har gått dit selv, uten å vite hva som skulle skje. – Også henrettelsesveggen der tusenvis ble skutt, har satt seg i meg. Det får meg til å tenke på at vi i 2023 opplever at noen truer i sosiale medier med at samer kan skytes. Jeg tenker at mange hjemme i Norge mangler kunnskapen om hva som virkelig har skjedd, sier hun. |
Eira presiserer at det ikke er mulig å sammenligne forholdene i Norge med Holocaust.
Saken fortsetter under bildet.
HENRETTELSESVEGGEN: Her ble tusenvis av dødsdømte fanger skutt. LVF la ned kransen til høyre. Foto: Den norske kirke.
Som både pedagog og kirkeleder mener hun både skolen og kirken har et stort ansvar for å forebygge og snakke sant.
– Jeg tror fortsatt det er folk i Norge som mener de har en høyere verdi enn andre. Kirken må fremsnakke menneskets ukrenkelige verdi. Det er vårt budskap til alle, uansett hvordan vi er skapt, hvilken bakgrunn vi har eller hvilken legning vi har.
– Det definerer oss ikke som mennesker. Vi har alle lik verdi uansett. Kunnskap om dette må vi bygge. Det bygger samfunn, avslutter hun.
MINNEPLAKETT: Ved gasskamrene er det laget et minnested, med plaketter på mange av språkene som ble snakket av fangene i leiren. Foto: Den norske kirke.