Bioteknologirådet har bedt om innspill til fremtidens genteknologilov med frist 15. mai. Samme dag stemte Stortinget over forslag til endringer i Bioteknologiloven etter innstilling fra helse- og omsorgskomitéen.
Mens bioteknologiloven gjelder humanmedisin, gjelder genteknologiloven planter, dyr, mikroorganismer og matproduksjon. Disse lovene diskuteres og behandles uavhengig av hverandre. Kirkerådet er opptatt av at begge lover gjelder liv, og i sin uttalelse til genteknologiloven fremheves den viktige signalfunksjonen som formålsparagrafene i bio- og genteknologiloven har hatt for å verne om sentrale verdier.
- Les Kirkerådets innspill til fremtidens genteknologilov (pdf)
- Se også Menneskeverdet og bioteknologien.
Om stortingsmelding 39 (2016-2017) "Evaluering av bioteknologiloven" - høring i Stortinget 29. januar og 8. februar 2018.
Menneskets verdi og ukrenkelighet - uavhengig av funksjons- og prestasjonsevne, og skaperverkets integritet og egenverdi er sentrale verdier i den kristne tro.
Stor vekt på føre var-perspektiv og grundige vurderinger
Kirkerådet målbærer kritikk av at sterke markedskrefter kan påvirke en utvikling som kommer i konflikt med både sosiale og økologiske hensyn. Kirkerådet mener at det i et føre var-perspektiv er helt nødvendig at samfunnet krever omfattende vurderinger av nye teknologier, og går inn for at alle fem kriterier som er nevnt i genteknologilovens formålsparagraf, er viktige og må beholdes: etikk, samfunnshensyn, bærekraft, helse og miljø.
Kirkerådet fremhever betydningen av Bioteknologirådets arbeid. I høringsuttalelsen heter det blant annet:
- Vi trenger en høy bevissthet i samfunnet når det gjelder en etisk forsvarlig forskning og utvikling av genteknologiske metoder anvendt på planter og dyr.
Her har Bioteknologirådet etter Kirkerådets erfaring og vurdering i lang tid gjort en meget viktig jobb, både med å gjøre ny kunnskap tilgjengelig for allmenheten, men ikke minst ved å vise til etiske implikasjoner, dilemmaer og verdikonflikter. Med sin brede sammensetning, som ikke sjelden kommer til uttrykk i delte innstillinger, gjør rådet et svært viktig arbeid på vegne av hele samfunnet. Det er viktig å fortsette arbeidet med å gjøre slike viktige verdidebatter kjent og forståelige for mange.
Bioteknologirådet må ha stor bevissthet på sin rolle i slike spørsmål. Denne rollen bør lovgiveren verne om for å motarbeide en tabloid forenkling av muligheter, utfordringer og posisjoner i debatten, for eksempel i sosiale medier. En velinformert, bevisst og kritisk offentlighet er en forutsetning for god utforming av politikk, samt gode lover og regelverk.
Mange positive muligheter
Kirkerådet erkjenner i sin uttalelse at det er mye som tyder på at ny genteknologi har potensial til å bidra positivt til samfunnet, og ser at det bl.a. arbeides med å utvikle planter og dyr som kan bidra til et mer bærekraftig land- og havbruk. Dette ville være positivt.
Likevel ser Kirkerådet heller ikke i dag at man med styrke kan hevde at genmodifiserte organismer (GMO) er et nødvendig verktøy for å brødfø en voksende verdensbefolkning.
- Les mer om Stortingsmelding 39 (2016-2017) "Evaluering av bioteknologiloven" som ble drøftet i høringer i Stortingets helse- og omsorgskomite 29. januar og 8. februar og som behandles i Stortinget 15. mai 2018