– Du har jo i ditt arbeid hatt som en overskrift at du skal være tilstede for barn og unge som trenger det mest. Hva trenger barn og unge i vårt samfunn mest? Spør preses Helga Haugland Byfuglien. 

Barneombud, Inga Bejer Engh tenker seg egentlig ikke om før hun svarer: – Det er flere barn enn vi liker å tro som strever. Vi må være klar over at de menneskene som ikke evner å ta vare på barna sine, eller forgriper seg på barna sine - det kan du ikke se på folk. Vi må ta innover oss at det er sånn. Vi har et ønske om at de ser ut på en spesiell måte og at de snakker på en spesiell måte.

– Ja, for vi ønsker at de er "noen andre", ikke de som er som oss? Spør Byfuglen. 

Engh nikker: – Nettopp. Det gjør nok at vi ikke er gode nok som samfunn til å fange opp sånne ting. 

Se hele Rom for refleksjon-samtalen fra Arendalsuka her.

Samtalen mellom de to er en av programpostene som har fått navnet "Rom for refleksjon" på Kirkeskipet Fryden, som ligger til kai i Pollen i Arendal. Preses Helga Haugland Byfuglien fortsetter: –  Jeg tror nok at vi er ganske forsiktige med å melde noe, eller handle. Hvilket ansvar har vi som kirke?

– Jeg tenker at vi har et ansvar for å se, og for å ikke tenke at det går over eller at noen andre bekymrer seg. I de sakene jeg har hatt hvor man har avdekket omsorgssvikt eller overgrep er det jo ikke slik at ingen har hatt noen mistanke.

For redd for å ta feil

Som tidligere statsadvokat og tingrettsdommer, forteller Engh at hun i straffesaker har hørt vitne etter vite som forteller at "de har jo stusset". De har jo sett at mannen i gata var utagerende. Frustrert har hun også sett at ingen setter seg ned og slår fast at de er bekymret, før det er for sent: – Man er jo redd for å ta feil, sier hun.

Men noen ganger koster det å se et barn, å gi det oppmerksomheten det trenger. Det vet også et barneombud. Engh sier at hun med letthet har oppfordret voksne om å sende bekymringsmelding hvis en er bekymret for hvordan et barn har det hjemme. Plutselig var hun selv bekymret for noe hun hadde sett: - Jeg kjente på det jeg tror mange andre kjenner på: "kan det ikke være noen andre som melder fra?", "kanskje jeg misforstod han faren", "det er jo ikke sikkert han var full", sier Engh.

Meldingen

Inga Bejer Engh forteller om at hun hadde begynt å tenke på hvordan hun skulle gå kledd i 17. mai, for å ikke bli gjenkjent av familien bekymringen berørte, hvis hun skulle melde fra til skolen.

– Jeg tenkte bare på meg sjæl.

Så kom hun på jobben. Fortalte kollegaer om bekymringen. Kollegaene svarte: "Du vet jo hva du skal gjøre nå". Hun hadde visst det hele tiden. Hun tok telefonen til skolen. Meldingen med bekymring som Engh ga, var også preget av en frykt for å gjøre feil. 

– Kvelden etterpå ble jeg oppringt fra skolen, og de fortalte at dette har utløst deres varslingsplikt til barnevernet. Da tenkte jeg at det var da godt at jeg ikke tok feil. Det kunne jo like gjerne vært feil. Jeg tenker jo heller en gang for mye, enn en gang for lite. Men nå vet jeg at det ikke er så enkelt som jeg har snakket om.

Kirken har et særlig ansvar

Preses Byfuglien nikker: – Når vi får høre om noe vanskelig, så har vi et behov for å redusere det vi har sett. Det er en forpliktelse å våge og ta sjansen.

– Derfor er de som ser barn over tid, i kirken, i idrettslag og på skolen, så viktige. De har et særlig ansvar.

At kirken har hatt et engasjement for barn og deres rettigheter er ingen nyhet, men fra 2017 har Den norske kirke hatt en målrettet og strategisk plan for å sette barns rettigheter på dagsorden i kirken og samfunnet ellers. Engh mener vi må passe på å gi barn og unge oppmerksomhet, kjærlighet og tilstedeværelse. Både som kirke og som nabo. 

Andre innslag fra Kirkeskipet

Samtalen er en del av for refleksjon-serien fra Kirkeskipet på Arendalsuka. I tillegg til det nevnte i denne artikkelen, reflekterer de to også blant annet rundt 22. juli-rettssaken, barnevernet, psykisk helse og barn med spesielle behov. Se hele samtalen her.

På baugen har samtalepartnerne statsråd Kjell Ingolf Ropstad og biskop Stein Reinertsen snakket sammen om kirkens samfunnsrolle. Se samtalen her.

I en annen delte forfatter og samfunnsdebattant fortalte Bjørn Stærk om sin interesse for Jesus fra et ateistisk perspektiv, sammen med biskop Reinertsen. Se samtalen her.

I en tredje delte Tania Michelet fra sin trosreise i samtale med prest Sunniva Gylver. Se samtalen her.

Alle debatter og samtaler fra Kirkeskipet på Arendalsuka 2019 finner du her.