- Det kan virke navlebeskuende at vi skal snakke om norske verdier og norsk kultur når en leser om mulige terrorangrep i England, men det at vi diskuterer dette er faktisk et symptom på at vi treffes av de store, globale fenomenene som klimakrise, flyktningkrise og terror. Vi skjønner at vi ikke er en liten, beskyttet utkant av verden. Det gjør at vi blir nysgjerrige på egen og andres identitet, og kanskje også at vi leter etter det moralske kompasset som skal hjelpe oss med å navigere i en uoversiktlig verden.
Slik åpnet debattleder Åshild Mathisen en av årets store debatter på Kirkeskipet under Arendalsuka. Utgangspunktet for debatten var spørsmålet «er norsk kultur overlegen andre?», og debatten dreide seg rundt identitet, religionenes plass i samfunnet, frihet til å tro og til ikke å tro og om hvilke fordommer, eventuelt nysgjerrighet vi møter hverandre med.
Se debatten her (Facebook):
Flere pekte på viktigheten av å forstå egen kultur og prøve å forstå andres. Teologistudent og jødisk rådgiver Eliana Hercz fikk på et skolebesøk spørsmålet «men du ser jo ikke helt jødisk ut?», mens lege, forfatter og samfunnsdebattant Bushra Ishaq ofte hører at hun ikke «ser norsk ut». Ishaq peker på at når hun føler seg norsk handler det om tilliten nordmenn har til hverandre og til institusjonene i sivilsamfunnet – og at det er tydeligst når hun er i utlandet og ser forskjellene i ulike deler av verden.
Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti Geir Jørgen Bekkevold fortalte at kunnskap om egen kultur og arv gjør oss tryggere i møte med mennesker som tenker annerledes enn oss, og at uten denne kunnskapen vil vi ta sentrale elementer i norsk kultur for gitt, og at en dermed heller ikke ville kunne argumentere for dem. Sentralstyremedlem i Humanistisk Ungdom Haakon Gunleiksrud utfordret dette synet – at det resonnerer godt og kjennes riktig, men at det ikke nødvendigvis stemmer, at ikke utrygghet bør være utgangspunktet, men at mangfold og multikulturalisme er et gode for samfunnet.
Også hvilken plass religionene bør ha i samfunnet ble gjenstand for debatt. Gunleiksrud hevder at luthersk religion har gitt oss mange gode verdier – men at årsakene til at Norge er et godt land å leve i er mangfoldige – blant annet ved hjelp fra arbeiderbevegelsen.
Bispemøtets preses Helga Haugland Byfuglien kaller det et paradoks at politikere kappes om å snakke om «kristne verdier» samtidig som unge føler det er vanskelig å stå frem som kristne, og ender med å holde det hemmelig. Hun peker på at ulike debatter i kirkene – om kvinners plass i samfunnet og om homofiles rettigheter, der standpunkt har blitt oppfattet som krenkende for enkeltmennesker. Byfuglien forteller om en del fordommer kristne møter og er forventet å forsvare, som kan gjøre det utfordrende å stå frem som kristen.
Det tydeligste svaret på debattens temaspørsmål kom fra stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Masud Gharahkhani. Til spørsmålet om Norge har noe bedre enn andre land var svaret et rungende ja – med en understreking av at det ikke er arroganse som ligger til grunn for det, men en stolthet over at Norge er et av verdens mest likestilte land der en – som Gro Harlem Brundtland sa – skal «løfte i flokk».