– Det er lett å bli redd for å tråkke feil. Derfor er de personlige møtene så viktige. Når vi treffer hverandre, avklarer vi forventninger og løser eventuelle uklarheter. Det gjør at skolene vet hvor de har oss, og er trygge på at vi ikke kommer og forkynner, forteller Kristine Klemetsen.
Da undervisningslederen i Teie kirke startet i jobben for ti år siden, gikk hun inn i et allerede etablert samarbeid mellom skolene og kirkene i kommunen.
– Det startet med gudstjenester ved jul og sommer, og har blitt utvidet etter hvert. Det er viktig for oss å møte behovene som skolene har, og tilpasse tilbudet til nye læreplaner. Rektorene og skolesjefen i kommunen har jevnlige møter, der vi er innom omtrent hvert tredje år. På den måten får vi snakket med alle på en gang, og kan ta eventuelle avklaringer og spørsmål i plenum.
Er salmesang forkynnelse?
Et eksempel på en slik avklaring er diskusjonen om sangsamling for tredje trinn. På denne samlingen kommer elevene til kirken og møter kantoren og får oppleve kjente salmer. Samlingen ivaretar læringsmål i både KRLE og musikk. På et av møtene med rektorer ble det drøftet hvorvidt salmesang regnes som forkynnelse.
– I den nye læreplanen skal elevene forstå og erfare. Men å erfare salmer gjennom å bare lese dem, er vrient. Det ble avgjørende for at det ble sangsamling. Elevene kan selv velge om de vil bare lytte, eller være med og synge selv, forteller Klemetsen.
– Hviler et ansvar på både skolen og kirken
Lars Ottar Svensen er rektor på Føynland skole, en av skolene som er involvert. Han opplever at fellessamlingene med rektorene og kirken har gitt rom for samtaler om kompleksiteten i denne typen spørsmål.
– Skoler har ulike elever med variert religiøs tilknytning. Vi rektorer har et ansvar for at det vi gjør oppleves som samlende og inkluderende. Det hviler dessuten et stort ansvar på kirken med å være nøye og edruelig om hva man tilbyr elevene. Vi har hatt en ryddig og grei dialog med kirken om disse problemstillingene, sier rektoren.
Planer gir forutsigbarhet
I Færder har samarbeidet mellom skolen og kirken vært formalisert i flere år. Kirken utarbeider en årsplan med mulige tidspunkt for de ulike samlingene de tilbyr, og en beskrivelse av innholdet. Invitasjoner til samlingene sendes til lærerne på de respektive trinnene, som så booker tidspunkt hos kirkene og passer det inn i sine planer. Svensen er positiv til denne fremgangsmåten.
– Med en tydelig beskrivelse fra kirken vet alle hva som er forventet: Dette er vi enige om, og dette skal vi gjøre. Samtidig er det avgjørende for tilliten at det som står i planen, er det som faktisk gjøres. Når det for eksempel er kirkevandring, skal elevene lære om kirkebygget og hvorfor det er som det er. Min opplevelse i Færder er at dette har fungert bra, og vi har fått lite henvendelser fra foreldrene om dette, sier han.
Eksempler på samlinger kirken tilbyr
I tillegg til sangsamlingen for tredje trinn tilbyr kirken andre typer samlinger. Fjerde og syvende trinn er på kirkevandring. Skolene får velge fritt blant de seks kirkene i kommunen.
For femte trinn har undervisningslederen og en av prestene bibelundervisning på skolen. Her lærer de om hvordan Bibelen er bygget opp, de lærer å slå opp i den, og de har bibelrebus. På forhånd forbereder elevene spørsmål.
Sjette trinn er på konsert i kirken, med klassisk musikk og musikkhistorie. Her er alle kantorene med og snakker litt om stykkene som de spiller. Også her kan elevene velge selv om de vil synge med eller bare lytte.
Opptatt av språket
Samlingene skal være undervisning, ikke forkynnelse. Klemetsen forteller at alle kirkens ansatte derfor er opptatt av språket de bruker i møte med elevene.
– Vi bruker formuleringer som «I kristen tradisjon …», «Kirken gjør …» og lignende, for å distansere oss selv litt fra det. Vi er også klare på at det er ulike meninger innad i kirken. Men på en kirkevandring på kirkegården, for eksempel, kommer det gjerne spørsmål fra elevene. Da har vi klarert at det er greit å svare på det, både i generelle vendinger og mer personlig dersom lærerne synes det er i orden. Det viktige er at skolene kjenner oss godt, og vet at vi vet hvor grensen går.
Skolegudstjenesten
Skolegudstjenesten er ikke et faglig tilbud fra kirken på linje med de andre samlingene, siden en gudstjeneste i sin natur er forkynnende. Derfor kan elevene også be om fritak fra gudstjenesten, i motsetning til fra de øvrige samlingene. Undervisningslederen forteller at tidligere var det vanlig at gudstjenesten ble lagt på siste skoledag før juleferien og sommerferien, og at rektor gjerne holdt en tale. Kristine forteller at kirken nå fraråder det, men heller oppfordrer til en felles avslutning på skolen etterpå.
Også rektoren på Føynland vektlegger ansvaret for å tilby likeverdige tilbud. – Det er viktig at gudstjenesten og alternative opplegg er likeverdige tilbud. Elevene og foresatte velger selv aktivt hvilken samling de vil delta på, forteller han.
Løpende evaluering
Lars Ottar Svensen på Føynland minner om at det er viktig med en løpende evaluering av samarbeidet. – Det er en balanse som vi hele tiden må tenke på. Det er mange som ønsker tilgang til skolen som arena. Men hvem skal ha denne tilgangen? Kirken står for livets overgangsriter for mange, men er samtidig en fristilt organisasjon. Dette er viktige spørsmål i et samfunn der alle skal føle at de er en del av et stort fellesskap, sier Svensen.
