Niels Henrik Gregersen: Guds åbenbaring i naturen? Om erfaringer af stumhed og resonans
Niels Henrik Gregersen (f. 1956) er professor i systematisk teologi ved Universitetet i København. Gregersens primære forskningsfelt er samtidsteologi og vitenskap og religion. Han har over 500 publikasjoner, blant annet 5 bøker. Siste bok er Den generøse ortodoksi: Konflikt og kontinuitet i Kristendommen (2015). I 2019 publiserte han artikkelen Det resonante selv: Naturen som resonanssfære. Denne artikkelen er utgangspunktet for foredraget på Teologidagene 2020.
Den åpenbarte skjulte Gud
Både Bibelen og senere kristen tradisjon inneholder spenningsfylte utsagn om Gud som kjent og ukjent, åpenbar og skjult; ingen har noen gang sett Gud – men Sønnen har vist oss hvem han er. Apofatisk eller negativ teologi understreker at Gud likevel ikke helt lar seg gripe. Denne typen tenkning har fått en renessanse knyttet til strømdrag i postmoderniteten. Andre har understreket at dersom Gud faktisk ikke kan omtales eller erkjennes, da kan vi vel like godt slutte med teologisk virksomhet? Hvordan kan vi la alle våre forestillinger om den åpenbarte Gud bli utsatt for nødvendig kritikk?
Knut Alfsvåg, professor VID, Stavanger: Guds uforståelighet og troens visshet
Asle Eikrem, professor MF: Mysteriets plass i troen: En språkfilosofisk refleksjon
Linn Marie Tonstad, associate professor Yale og professor II TF: Guds mulighet, språkets umulighet
Historisk forståelse av åpenbaringen
Kirkehistorien behandler åpenbaring både visuelt og i fortellingsstoff, men også konseptuelt, i refleksjoner over troens og teologiens normative kilder. Denne avdelingen undersøker åpenbaring i disse dimensjonene først i oldkirken hos Ireneus, siden i middelalderen, før siste bidrag undersøker begrepets rolle og endring hos Luther og i senere Luther-resepsjon.
Tomas Bokedal, førsteamanuensis NLA: Trons regel och skriftuppenbarelse hos Irenaeus och tidliga kyrkolärare
Kristin Aavitsland, professor MF: Naturlig, overnaturlig og mystisk åpenbaring: Noen eksempler fra høymiddelalderen
Joar Haga, førsteamanuensis VID: Var openberringa herre eller tenar over fornufta? Nokre svar frå den lutherske tradisjonen
Bibeltekster og åpenbaring
Bibelens tekster beskriver hvordan Gud på mangfoldig vis har gitt seg til kjenne. Ord fra Gud blir gitt direkte mennesker; mennesker får rollen som talerør for Gud; og ikke minst, mennesker får et møte med Den oppstandne. Hvordan kan slike fortellinger bidra til vår forståelse av Guds åpenbaring? Og hvordan vil tanken om åpenbaring påvirke vår lesning av tekstene? I denne sesjonen inviterer vi bibelforskerne inn i samtalen om åpenbaringen og om dens betydning for faglig arbeid med tekstene.
Anders Runesson, professor TF: Uppenbarelse och Teologi: Om kunskap och dess ursprung
Ingunn Aadland, Rådgiver IKO: Erkjenningar av Gud. Det gamle testamente som fortid og nåtid
Karl Olav Sandnes, professor MF: Deres øyne ble åpnet
Pinsedag
Den hellige ånds viste seg på pinsedag, og i NT er Ånden på ulike måter knyttet til gudsåpenbaring. Et tradisjonelt prekentema på pinsedag er hvordan Den hellige ånd åpenbarer Gud for oss i dag. Pinsedagens tekster fra Apostelgjerningene og Johannesevangeliet reflekterer dette på ulike måter. I denne bolken vil innlederne drøfte pinsedagens tekster og utfordringen med å forkynne over dem på en måte som kan gi hjelp til pinsedagens prekener.
Ole Jakob Filtvedt, professor MF: Tekstgjennomgang til Joh 20,19-23
Christine Aarflot, kapellan Paulus og Sofienberg menighet: Tekstgjennomgang til Apg 2,1-11
Knut Tveitereid, førsteamanuensis MF (/NLA): Åpenbaring og forkynning: Innspill til pinseforkynnelsen fra praksisfeltet
Hvordan formidles den åpenbarte Gud i dag?
Gudsforståelser - uttrykt i tekster, tradisjoner og menneskers erfaringer - har blitt fortolket og forkynt på mange forskjellige måter i kirkens historie. Kirken, og religioner som sådanne, er heller ikke alene om å formidle Gud. I dagens verden opptrer Gud i mange kanaler; religiøse som sekulære. Hvordan formidles Gud på ulike arenaer? Hvordan står gudsbildene som presenteres i forhold til hverandre? Og framstår de som subjektive uttrykk for gudserfaringer eller bærer de også noe normativt ved seg, noe som uttrykkes som gyldig utover tid og sted?
Elisabeth Tveito Johnsen, førsteamanuensis TF, Kristin Helboe Johansen, førsteamanuensis Universitetet i Århus : Sekulær tale om Gud: Jul i skole og barne-tv
Nils Terje Andersen, sokneprest Vågsbygd menighet: Jesus i NRKs morgenandakter
Egil Morland, professor NLA: "Forkynning i ein kampsituasjon". Forkynning og aktualisering av bibeltekstar i ein konkret situasjon.