Kvensk kirkeliv
Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998 og har i likhet med samene vært gjenstand for en aktiv fornorskingspolitikk fra myndighetenes side, en politikk også kirken var deltager i. Det har ved flere anledninger vært ytret ønske om en unnskyldning fra Den norske kirke for de dype sår som fornorskingspolitikken har tilført det kvenske folk. Fra kvensk hold etterspørres et nasjonalt organ for kvensk kirkeliv. Det er behov for å starte en prosess som har som målsetting å utvikle en kirkelig struktur hvor kvenene er representert på en slik måte at de kan ha reell innflytelse på egen situasjon i kirken. Det må legges til rette for en reell dialog slik at kvenene både blir sett og hørt før beslutninger som angår dem fattes.
Kirkerådet opprettet under sitt møte i september en arbeidsgruppe som skal legge frem forslag til oppgaver og sammensetning av et nasjonalt organ for kvensk kirkeliv. Arbeidsgruppen fikk følgende mandat:
Arbeidsgruppen skal legge fram forslag til:
- Overordnet mandat og arbeidsoppgaver for et nasjonalt organ for kvensk Kirkeliv
- Organisering av et nasjonalt organ for kvensk kirkeliv
- Sammensetning av et nasjonalt organ for kvensk kirkeliv
- Forholdet mellom nasjonalt organ og organer for kvensk kirkeliv på bispedømmenivå
Arbeidsgruppen skal bestå av:
- Tre kvener, herunder med mulighet for:
- En representant oppnevnt av Norske kveners forbund (Ruijan kvääniliitto)
- En representant oppnevnt av Kvensk Finsk Riksforbund (Kveeni Suomi Seurat)
- En representant oppnevnt av Norsk Finsk Forbund (Norjalais-Suomalainen Liitto)
- To representanter oppnevnt av Kirkerådets direktør.
Arbeidsgruppen skal se til rapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen i sitt arbeid.
Arbeidsgruppen vil etter planen vil gå i gang med arbeidet i løpet av våren 2023. Sekretær/kontaktperson er Steinar Ims, seksjon for økumenikk og dialog.
Utvalg for å vurdere tiltak som styrker samisk kirkeliv
Kirkemøtet 2022 vedtok også å be Kirkerådet fremme en eller flere saker om konkrete endringer i kirkeordningen eller øvrig regelverk som bygger på føringen om å styrke samisk kirkeliv.
Kirkerådet besluttet derfor under sitt desembermøte å oppnevne et utvalg for å utrede tiltak som kan styrke samisk kirkeliv. Utvalget fikk følgende mandat:
Formålet med utvalgsarbeidet er å fremme forslag til tiltak som kan styrke samisk kirkeliv i Den norske kirke som en oppfølging av Kirkemøtets prinsippvedtak i sak KM 10/22. Utvalget må holde seg informert om Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og ta rapporten i betraktning i sitt eget arbeid der det er hensiktsmessig.
Utvalget bes innledningsvis beskrive hvilke særskilte rettigheter samer har i Den norske kirke etter gjeldende rett. Utvalget bes videre om spesielt å vurdere følgende:
-
- Om det samiske kirkedemokratiet og strukturene rundt dette bør videreføres som i dag eller endres, herunder om det bør etableres en egen samisk ungdomsrepresentasjon på Kirkemøtet.
- Om organiseringen av samisk kirkeliv bør videreføres som i dag eller endres, herunder et eventuelt behov for ytterligere kategorialmenigheter.
- Om det er behov for endringer i Den norske kirkes regler som berører forvaltningsområdet for samisk språk.
- Om det er behov for justeringer av gjeldende regelverk om sammensetning og valgordning av Samisk kirkeråd og Samisk kirkelig valgmøte.
Utvalget leverte rapporten sin 1. mars 2023. Les rapporten her: Vil styrke samisk kirkeliv
Kontaktperson: Kristina Labba, generalsekretær i Samisk kirkeråd.