Uttrykker det kristne budskap i kunstverkene sine
Borgny Farstad Svalastog har laget kirketekstiler og kirkekunst for menigheter og kirker i Hamar bispedømme gjennom en årrekke. Arbeidene omfatter kirketekstiler som messehagel, stola, prekestolklede, lesepultklede, antependium og alterbrunn, og også monotypier både som enkeltutsmykning og over større vegg- og takflater.
Svalastog har enorm bibelkunnskap, og en spesiell evne til å uttrykke det kristne budskapet gjennom arbeidet. Med broderiene sine understøtter hun et kvinnehåndverk som har lange tradisjoner, og har vært en viktig del av kvinners hverdag. Når Svalastog benytter dette håndverket til å formidle kristne symboler og bibelfortellinger, blir et hverdagens håndverk gjenkjennende i vakre kunstverk.
Kirketekstiler og -kunst i 15 kirkerom i bispedømmet
Svalastog har gjennom snart 30 år utsmykket 15 kirkerom i Hamar bispedømme med kirketekstiler og kirkekunst. Alle oppdragene kunne vært nevnt spesielt, men det er naturlig å trekke frem kirketekstilene til Vågå kyrkje, samt utsmykningen av Saksumdal og Eina kirker.
I 1994 fikk Svalastog oppdraget med kirketekstiler til Vågå kyrkje, et stort oppdrag som omfattet hele serien i alle liturgiske farger. Tekstilene har et fellestrekk i sin utforming, samtidig som de er ulike med variasjon i ornamentikken. Detaljer fra kirkerommet, eldre tekstiler og vevetradisjoner var utgangspunktet for nye, vakre tekstiler til den gamle kirken. Svalastog laget også et katafalkteppe til Vågå kyrkje, i sort og hvitt og inspirert av gamle gudbrandsdalstepper. Slik bruker hun stedegen tradisjon i et kirketekstil med opprinnelse i middelalderens formspråk.
Svalastog har en forkjærlighet for de norske trekirkene fra 16-1700 tallet. At hun nå, over tyve år senere har arbeidet med alterbrunn til Dovre kyrkje, viser at dette er oppgaver hun behersker til fulle, og løser på en svært god måte.
Saksumdal kirke ble i år 2000 utsmykket med seks monotypier. Utsmykningen i koret vitner om dåpens og nattverdens betydning, men Svalastog gjør dette på en så diskret måte at det blir opp til den enkelte å tolke sakramentenes betydning. Symbolikken er klar, men for noen vil de vakre overflatene være hovedfokus. Slik inkluderer kunsten alle mennesker uansett religiøst ståsted. Med de to monotypiene Maria og apostelen Peter, viser Svalastog at tradisjoner fra før-refomatorisk tid kan forenes med moderne formspråk i en landsens, luthersk trekirke.
I perioden 2005 – 2014 har Svalastog hatt arbeider i Eina kirke. Det er laget 250 monotypier til kirkerommets tak og et triptykon til den ene veggen. Hun har valgt nye farger på vegger, gulv og benker, brodert paneler foran vinduene, vevd gulvteppet i alterringen, og levert alle kirketekstilene. Et betydelig og allsidig arbeid som gjør hele kirkerommet til et kunstverk. Resultatet vitner om en kunstner som foruten å mestre ulike teknikker og kunstneriske uttrykk, også evner å binde dette sammen til en helhet.
Kombinerer stedegen tradisjon med dristig formspråk
Både i Saksumdal kirke og Eina kirke har Svalastog kombinert et i utgangspunktet ordinært kirkerom med sitt moderne og litt dristige formspråk. Dette har likevel ikke satt det opprinnelige kirkerommet til side. Det samme kan sies om monotypiene i koret og annen utsmykning i Lillehammer kirke, hvor Svalastog også tilpasser ny kunst til kirkerommets opprinnelig uttrykk på en særdeles vellykket måte.
Bispekåpe med 380 000 sting
I Hamar bispedømme anser vi likevel bispekåpen som var ferdig høsten 2007, som hennes viktigste oppgave. Åpen konkurranse om ny bispekåpe ble utlyst høsten 2005. Juryen vedtok å gi oppdraget til Svalastog, og begrunnet sitt valg som følger:
«Borgny Farstad Svalastog har foreslått en bispekåpe som uttrykker både prakt og inderlighet. Kåpen vil bli storslagen på formen og det visuelle helhetsinntrykk. Den kunstneriske kvaliteten blir også god i liturgisk sammenheng, og uttrykker en biskops verdighet samtidig som broderiene er et bilde på enkeltmennesket og den levende hånd. Symbolbruken er sentral og enkel å tolke, men likevel ikke avstengt og lukket. De broderte mønstrene er ikke bare dekor, men et uttrykk som er åpnende for tanke, perspektiv og skjønnhetsopplevelse. Det er stor detaljering, men den kunstneriske kvalitet er god også på avstand. Det optiske blir et levende stykke kunst, og symbolene er tydelig kristne, bl.a. med Maria og Barnet. Selv om stedegenheten er mindre tydelig, er den også tilstede. Det er kvalitet i materialene og teknikken. Kåpen er tidløs og vil passe godt inn i alle kirker, både med hensyn til farger og symbol. Svalastogs forslag gir et helhetlig svar på oppgaven, og oppfyller på en god måte de kravene som var satt til bispekåpen. Kåpen vil få en høyverdig form, samtidig som den bærer beskjedenheten i seg».
Kåpen ble sydd av hvit ull, og stoffet håndvevd av spesialspunnet garn. Den har uttallige broderte symboler i silke, gull og sølv, og påsydd en mengde perler. Broderiene er delvis på selve kåpen, men mest på stolpene foran, over nakken, på ryggskjoldet og spennet. Pilegrimsvandring er hovedtema, symbolisert med enkelte vandringsstasjoner gjennom bispedømmet. Troens kjede på pilegrimsveien er også vist gjennom broderte bilder fra bibelfortellinger og verdens større pilegrimsmål. Marit Somby, Svalastogs medhjelper gjennom flere år, har vevd stoffet og brodert på kåpen, mens stolpene og ryggskjoldet er brodert av kunstneren selv.
Kåpen ble tatt i bruk 7. november 2007, etter å ha vært på «vandring» og blitt presentert i alle bispedømmets prostier. I ettertid er det laget stolaer i de liturgiske farger. Svalastogs bispekåpe har nå vært i bruk i syv år, og det er liten tvil om at juryens tolkning av bispekåpen er oppfylt. De 380 000 broderte stingene symboliserer oss alle i Hamar bispedømme, og gjør bispekåpen til et felles eie. Den vekker beundring og begeistring overalt.
Vi gratulerer Borgny Farstad Svalastog med tildelingen av St. Olavs Orden!