Preken 1.sept 2024 Nidarosdomen
Pilegrimsprest Ingrid Bolstad Kunzendorf
Tekst: Lukas 10,38–42
Jesus hos Marta og Maria
38 Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham ⸆. 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
Preken
Gud kommer til oss på mange måter, og Han har mange veier. I dag har vi hørt ulike tekster om at Gud åpenbarer seg på fjellet i Sinai-ørkenen, han kommer nær oss i omsorg fra andre mennesker slik Paulus opplevde, og han kan møte oss i stillhet slik som hos Marta og Maria.
Jeg vil dele en erfaring om Guds måter.
I sommer var jeg på pilegrimstur. Jeg gikk fra Rennebu og fire dagsmarsjer til Øysand.
Dette strekket hadde jeg ikke gått før, og det var ganske spennende å gå på helt nye veier.
Mellom Skaun og Buvika så er det både myr og skog langs pilegrimsleden. Godt utpå dagen kom jeg til enda et langt skogsparti. Rundt meg stod høye og tunge grantrær, og det regnet. Litt tungt, syns jeg det var, ærlig talt.
Her skal jeg gå en stund, tenkte jeg. Her er det skog, regn og sti, og ikke så mange veivalg. Her er det kanskje tid og anledning for litt meditasjon og stilletid. Og jeg kjente litt etter. Hva er det som ligger meg nærmest nå? Hva er det jeg trenger?
Da kom salmene. Salmer som jeg kunne utenat, og salmer som jeg kunne gå i takt til. Salmer som hadde mye lys og sti og veg i seg, sanger om fyrlys og å være undervegs. «Da Jesus satte sjelen fri, brøt lyset frem på livets sti.» Den fikk med ett et nytt perspektiv. Og «Navnet Jesus blekner aldri tæres ei av tidens tann», og i 3.vers: «Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn». Veldig mange av de gamle salmene har veien og målet som tema.
Jeg gikk og sang, jeg gikk i takt med meg selv, jeg kjente det var godt med gamle ord på tunga. De lyste opp der på min vandring og fikk meg til å tenke på andre ting når føttene begynte å bli slitne, og fikk meg til å løfte blikket og gå med frimodighet.
Det er godt med ord som gir håp og liv. Disse orda ble en resurs når jeg trengte det. Så glad jeg er for salmeskatten. Gud har mange veier.
Derfor liker jeg fortellingen om Marta og Maria godt. Det er en flott fortelling som jeg er veldig glad i. Den handler om disse søstrene var så forskjellige. Og begge var opptatt av Jesus. Men de møter det veldig forskjellig når han kommer på besøk. Den ene raser rundt, og den andre setter seg irriterende nok ned. Maria satte seg ned og lyttet til hans ord, står det. Mens Marta var opptatt av alt som skulle gjøres i stand. Jeg tror Jesus hadde sans for dem begge.
Maria var en «ordsamler», tror jeg, en Jesusord-samler. Det er akkurat som hun sitter og fyller opp livet sitt med gode ord og viktige ord, slik at ho har litt å gå på når det røyner. Hun kan ikke la denne muligheten gå i fra seg.
Marta var kanskje mest opptatt av å være vertskap, å ha Jesus på besøk, det var stort! Hvem ville ikke tenkt det? Her må det ordnes i stand. Mesteren skal ikke mangle noe! Marta blir travel, og ho blir irritert på søstera som har satt seg ned.
Jesus setter ord på situasjonen. «Marta, Marta du gjør deg strev og uro med mange ting, men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
Jesus ser, begge, heldigvis, og det er mye kjærlighet og omsorg i henvendelsen til Marta. Men han ønsker å sette både Marta og Maria fri, fri til ikke bare å gi men å få. Og han løfter Marias valg fram denne dagen.
For hva var det som var nødvendig? Jo, å lytte til Jesu ord, og sette seg ved Hans føtter.
Jesus var der som gjest i huset, men gjesten var mest opptatt av å gi. Gi av sitt nærvær, gi gode ord, gi noe å tygge på som holdt litt lenger. Livets ord.
Maria har valgt den gode del, står det.
Har vi et valg?
Vi har ikke alltid et valg. Vi har ikke alltid valgt vår livssituasjon. Kanskje sjelden. Ting ble slik, og er slik de er. Noen har fulle dager, andre han ledige sider, noen har mange rundt seg, andre har færre, noen løper, andre må gå sakte av ulike årsaker. Men noen valg har vi allikevel.
Hva er vårt valg?
Hva er det vi fyller oss med? Hva er vår ressursbank innvendig? Hvor er vår skatt? Hvor er hjertet vårt.
Maria har valgt noe godt som gir liv. Jesus holder fram dette som en invitasjon til oss. Du skal få sette deg ned. Du må ikke alltid løpe. Det er i stillheten det gror. Maria lot orda få syke ned i hjertet. Har du tid?
Vi trenger å øve oss på dette, det er ikke gjort i en håndvending. Men det er godt å få en skatt innvendig så vi har noe å hente opp når vi trenger det.
Som pilegrimsprest ønsker jeg også å tilrettelegge for indre vandringer, for stille dager, for fordypning og forankring. Av og til skjer denne fordypningen når vi går, av og til må vi stoppe litt opp.
Nidaros Bispedømme har valgt å tilrettelegge for dette arbeidet gjennom Retreatarbeid i Nidaros. Et arbeid som prøver å tilrettelegge for fordypning i troen og øvelse i stillhet og å lytte til Gud, gjennom bla stille dager og retreater. Dette er det fint å være en del av. Det utvider perspektivet på det å være pilegrim. Dypest sett er vi alle pilegrimer på troens veg, og vårt mål er himmelen. Vi går sammen med hverandre, og vi går sammen med Gud.
Gud har mange veier. Gud er alltid større.
Men Gud er også alltid litt mer lavmælt enn vi tror, stillere, varsommere.
Vi kan prøve å løpe fra Gud, men vi kan også øve oss på å gå sammen med han.
Vi kan prøve å overse og overhøre Gud, men vi kan også øve oss i å lytte. Gud kan hviske oss noe i øret.
Å vandre er en øvelse i å lytte, innover og utover.
Å vandre er en øvelse i å se, og ta imot.
Og vi skal få ta imot, og leve med åpenhet og forventning.
«Tett ved sida mi går Jesus».
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen