Frigjøringsdagen 8. mai 2020
Dagen før freden offisielt kom, 7. mai 1945, fylte onkel Samuel sju år. Han sprang så fort han kunne fra bussvegen og hjem. «Mor, mor, i dag flagger bussen for meg!» Da begynte mora å grine, av glede, av oppdemmet sorg og av lettelse fordi frykten nå endelig kunne slippe taket.
Hva må til for at vi skal kjenne oss trygge?
Gjeteren er ett av bibelens bilder av Gud. Dette bildet av Gud har gitt mennesker trygghet. David skrev salme 23: «Herren er min hyrde, han lar meg ligge i grønne enger, jeg mangler ikke noe». Bildet ikke bare lyst og vakkert. Dødsskyggens dal er der også, og fiendene. Bibelen idylliserer ikke.
Den tryggheten Gud representerer er hele tida med på å skjerpe sansen for det som er godt. Vi har levd i fred i 75 år. Blir vi sløve av det? Våren 2020 vil skrive seg inn i historien. Fred og en stadig utvikling av velstand og goder henger sammen. Nå, i pandemien, gynger grunnen under oss.
Per Fugelli blir husket for mange fyndord. Han har sagt: Bry deg om flokken din. Det er noe med de lyse vårdagene, og at vi treffes på tur ute. Vi er jo flokkdyr. Bry deg. Vær glad i de andre. Elsk din neste.
Jesus går lenger enn Fugelli. Han er gjeteren som leter og leter, selv om han må gå vekk fra flokken med de 99. Hvordan kan vi kjenne Jesus igjen i dag? Kanskje hører hjertet stemmen hans lenge før vi ser ham? Jesus sier: «Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt og ingen skal rive dem ut av min hånd.»
Dette bildet er annerledes enn alle bildene som strømmer imot oss gjennom skjermer og tv-nyheter. Det er et bilde som blir tegnet bakom øyelokkene, i hjertet.
Det å følge Jesus er å legge livet ned for de andre. Livet i kirken, i nabolaget og i familien blir annerledes hvis vi tør å legge livet ned for andre. Ingen taper på det.
Vi hører kirkeklokkene og minnes at mange liv gikk tapt i kampen mot okkupasjonen og et menneskefiendtlig regime.
Vi ringer med kirkeklokkene og takker for 75 års sammenhengende fred. Det å huske og takke skjerper oss.
Av Anne Lise Ådnøy, biskop i Stavanger