Biskopen framhevet fire utfordringer:
–Kampen for retten til å kunne velge sitt eget liv. Sunniva rømte fra et tvangsekteskap. Det er dessverre fortsatt et aktuelt tema for noen, og særlig for altfor unge jenter.
–Sunniva og hennes følge seilte over et hav som den gang var rent og struttet av biologisk mangfold. Når vi nå har åpnet kystpilegrimsleia der vi kan reise over havet langs kysten til både Selja og Nidaros, så ønsker vi at den reisen også kan øke bevisstheten om hvor nødvendig det er å ta radikale grep for å sikre at både havet, lufta og jorden kan gi liv også til dem som kommer etter oss.
–Sunniva var en båtflyktning. De seiler fortsatt, og som Sunniva vet de ikke hvor de kan ende opp. De reiser fra uro og krig, og trolig i økende grad også fordi klimakrisen gjør det ulevelig der de bor. Dette er den største prøven som det kristne Europa står ovenfor, ikke minst fordi vi er så uenige om hvordan vi skal møte den. Og kirken har ingen patentløsning, annet enn å løfte fram nettopp arven etter Sunniva – og minne dem som velger og dem som blir valgt om den, og be dem å vise barmhjertighet.
–Men først og sist er arven etter Sunniva en kraftig påminnelse for oss som kirke og som menigheter til å gi evangeliet videre, sa biskopen.
I gudstjenesten deltok også bl.a. biskop Herborg Finnset og koret Schola Sanctae Sunnivae fra Nidaros og Bergen domkor. Det var det også hilsen fra Irlands ambassadør til Norge. Se gudstjenesten nedenfor.