Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
Vi møter Maria, som skal bli mor til Jesus, og vi aner kanskje litt av hvorfor akkurat hun ble utvalgt til å bære fram Jesus, Guds Sønn.
Jeg ser for meg en ung kvinne som lever et liv i den dypeste tillit til Gud og som har valgt å leve et liv der hun gir Gud ære.
I en av salmene som synges i kirken i forbindelse med Maria budskapsdag, heter det:
Vi synger med Maria vår store glede ut til ham som ga oss Jesus, til himlens høye Gud. For hellig er hans navn, ja, hellig er hans navn.
Vi bøyer oss for Gud, sammen med Maria, og tilber ham – himlens høye Gud. Tilbedelse er en handling der man gir Gud ære, den dypeste respekt og kjærlighet.
Maria er vårt forbilde her. Hun bøye seg for Gud og ta imot det som han vil gi henne.
Hun lytter til hans ord og tar vare på det i sitt hjerte.
Hun vitner om at Gud har gjort store ting mot henne. At han er mektig og at hans navn er hellig. Hans miskunn varer fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
Dåpen og troen er vårt grunnlag for et liv i tilbedelse. Dåpen og troen er Guds gode gaver til oss, som vi ikke kan gjøre annet med enn å ta imot. Har vi dåpen og troen, ja, da har vi mer enn nok å leve på.
"Se, hvor stor kjærlighet Far har vist oss," heter det i 1. Joh. 3,1. "Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det."
Vårt gjensvar til denne Guds kjærlighet er et liv i tilbedelse. En annen salme, som jeg har blitt glad i, sier det på denne måten:
Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang for deg. La hver tone en hyllest til deg være, og i dager med glede og dager med sorg vil jeg leve hver dag til din ære.
La oss denne dagen takke Gud for alt han har gitt oss gjennom Kristus. Og la oss, men Maria som forbilde, leve et liv i tilbedelse – det er et liv der vi gir Gud ære, vår dypeste respekt og kjærlighet.
Tekst: Eystein Wiig