Den livsviktige hjelpen |
Fortellingen om høygravide Maria og Josef som måtte dra til Bethlehem for å la seg innskrive i manntall, og hvor Maria føder sitt første barn er en kjent og kjær fortelling. For Maria som var ei ung kvinne, var det sikkert ikke lett å føde i en stall, helt alene uten hjelp. Selv i dag føder kvinner i mange land uten faglig hjelp. Enten fordi det er tradisjon, fordi de bor langt unna helseinstitusjoner eller fordi de ikke har råd til å betale for helsetjenesten. På Madagaskar er de vanligvis ikke helt alene. Det finnes tradisjonelle fødselshjelpere som bistår dem. Men de har begrensede kunnskaper, fordi de ikke har jordmorutdannelse, men har nedarvet sine kunnskaper. Derfor er dødsraten dessverre høy – både for mor og barn som ikke får profesjonell hjelp. I tillegg får alle barn som fødes ved et helsesenter en fødselsattest som trengs når de skal begynne på skolen. Mange av barna som ikke blir født ved et helsesenter har dermed ofte ingen fødselsattest. På Madagaskar støttes et stort helseprogram som heter «Helsetjenester for mor og barn». Dette programmet hjelper gravide kvinner før og under fødselen. Ett av de fem underprosjektene til dette programmet kalles Remafi. Her samarbeides det med tradisjonelle fødselshjelpere som har sluttet å assistere ved fødsler. Nå bringer fødselshjelperne gravide kvinner til helsesentre hvor de får den faglige hjelpen de trenger. Fødselshjelperne i Remafi-prosjektet – både kvinner og menn – er organisert i en gruppe som møtes regelmessig og støtter hverandre. Sammen driver de en spare- og lånegruppe. Fødselshjelperne er vanligvis de første en gravid kvinne tar kontakt med. Rådene og veiledningen de tilbyr er viktige. På grunn av det gode samarbeidet de har med helsesenteret, får de gravide den beste oppfølgingen de kan få før og under fødselen. Fødselshjelperne i Remafi-prosjektet kjenner til faresignaler og kan varsle hvis det oppstår komplikasjoner under svangerskapet. De kjenner også symptomene hvis en kvinne får en fistelskade etter en langvarig og vanskelig fødsel og dermed mister kontrollen over avføringen. Kvinner som får fistelskader lever dessverre et ensomt og utstøtt liv i skam, men kan få hjelp ved sykehuset i Morondava. Sykehuset, som drives av kirken, er et annet underprosjekt av helseprogrammet. Her blir kvinnene med fistelskader operert og friske igjen. Til nå har fødselshjelperne brakt fem kvinner med fistelskader til sykehuset. Kvinnene har blitt operert og fått et verdig liv igjen. I Vorehe på sør-vest-kysten er det et kirkelig helsesenter som er også med i programmet. De fleste som bor rundt dette helsesenteret, har ikke råd til behandling. For at de kan benytte seg av helsetjenesten kan de søke om økonomisk støtte fra prosjektet. Bli med i bønn for:
|