Søndagstanker
12.jan
2. søndag i åpenbaringstiden
Joh 1,29–34
Guds lam, som bærer Verdens synd
Dette er en tekst, som krever litt kunnskap i bibelhistorie:
For å ta det siste først, ursynden var at Eva og Adam forspiste seg på kunnskapens tre.
Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.» 1. Mos. 3, 5
Her ligger knuten; vi har kunnskap om godt og ondt, men ikke forstand til å skille mellom de to. Derfor er vi mennesker i stand til å gjøre godt, men også ufattelig mye ondt. Synden ligger i at vi er i stand til å gjøre det onde. Det skiller oss fra dyrene, som ikke har ansvar for sine gjerninger.
Gud vil ikke at synden skal gå ustraffet. I Moseloven ble det gitt forskjellige måter for å kjøpe seg fri, ved å ofre dyr. Da Farao skulle presses til å la Israelittene reise, var den siste landeplagen at alle førstefødte skulle dø. Israelittene ble spart, så sant de smurte lammeblod på dørstolpene.
Dette er opphavet til den jødiske påskefeiringen, med ofring av lam.
Jesus kom til Verden fordi Gud hadde bestemt å gi seg selv som syndoffer for alle mennesker. Han døde samme deg som påskelammene ble slaktet i Jerusalem.
«Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.» Jes. 53.5
Arne Andersen