Fisketuren
På vei langs Hemnessjøen en vinterdag er det ikke uvanlig å se noen sittende ute på isen og pilke.
Når isen er gått finner de seg et sted langs vannkanten eller de har båt og sitter ute på sjøen.
De er på fisketur.
De kan sitte der i timevis og vente på å få fisk. Vannet, roen, stillheten og forventningen om en stor fangst gjør at de kommer tilbake igjen og igjen.
En kveld, noen dager etter at Jesus stod opp fra de døde, dro Peter og noen av de andre disiplene ut på fisketur. De var fiskere, nå vendte de tilbake til det kjente, på sjøen kunne de finne ro og stillhet. Følelsene var mange og sterke etter at Jesus var blitt korsfestet og stått opp igjen! De sørget over å ha mistet en nær venn og leder, og de var glade over at han hadde stått opp igjen. Forventningene til framtiden gjorde dem nok både spente og urolige. Hva ville skje nå? Hvor gikk veien videre?
Peter og vennene hans valgte det kjente, som kunne gi dem ro i sinnet og forhåpentlig også mat på bordet, mens de ventet på fortsettelsen.
De fisket en hel natt og i gryningen var de på vei inn mot land igjen. De hadde ikke fått noen fisk.
Så står plutselig Jesus der, på stranden, han venter på dem, han har gjort opp bål og stekt fisk. Han oppfordrer disiplene til å kaste ut garnet på nytt og nå får de massevis av fisk.
Disiplene går i land, får brød og fisk av Jesus, de tar imot og gleder seg over enda et møte med den oppstandne Jesus Kristus.
Sakte og sikkert begynner de å forstå – Jesus lever! Han er der og vil være der for dem.
Jesus lever! Han vil være med deg gjennom livet.
Hanne Sinkerud