Søndagstanker
Søndag 20. juli,
6. søndag i treenighetstiden
Mark 3,13–19
Høyst foranderlig
Jeg tok nettopp farvel med en nabo og prøvde å forklare hva hun betydde for meg. «Du har lært meg om godhet!», sa jeg. «Du har forandret meg.» Hun smilte og forsto nok mer med blikket enn av ordene, for italiensken min er bare litt bedre enn hennes engelsk. Så vi fikk aldri rare samtalene. Men jeg så det jo. Gavene som stadig sto på trappen vår: mozzarella, et syltetøyglass, plommer. Ferieleilighetene hun sørget for at vi fikk lånt. Jeg visste at hun var frivillig i et fengsel. Jeg så hvordan hun tok seg av barnebarna. Godhet. Samtidig: Hun har sine sider. Et menneske som oss.
Iblant snakker vi om mennesker som uforanderlige. Joda, barndommen er viktig. Det å få barn gjør noe med oss. Utdanning, kanskje. Men ellers? «Han er som han er!»
Jeg er foranderlig. En porøs identitet. Bøker kan forandre meg. Mennesker, absolutt. Bosted: Jeg ble en annen av å bo i Napoli, enn i Aurskog, enn i Oslo. Jeg blir en annen når jeg arbeider som konsulent enn som prest enn som byråkrat. Noe ved meg er likt over tid. Men menneskene jeg er med, kulturen, omgivelsene og det jeg putter inn i hodet mitt, alt det kan forandre meg. Gjøre meg rausere. Mer tillitsfull. Engsteligere. Mer takknemlig. Snillere. Grådigere.
Og ikke bare der og da. Ofte varer det ved, også fordi vi mennesker forsterker det vi er ved å henge med folk som likner og gjøre mer av det vi behersker.
Så jeg må spørre: Hva ved meg vil jeg forsterke? Hva vil jeg tone ned? Hvem vil jeg være?
Jesus pekte ut tolv helt vanlige mennesker som ble hans disipler (Mark 3,13-19). Disiplene ble forandret. Av å være med Jesus, se hva han gjorde og lytte til det han sa. Og de forandret andre. De var som oss: Foranderlige og forandrende.
En klok bok er «Being disciples» av Rowan Williams. Eller hopp i det og bli kjent med naboen. God sommer!
Tyra Ekhaugen