Søndagstanker
Søndag 3. august.
8. søndag i treenighetstiden,
Mark 12,28-34.
Leirlykke dagen derpå
40 år etter at jeg var på leir sist, sitter jeg nå med sår hals, smale øyne og lykke overalt etter min aller første Korsvei-leir. Pussig nok har også Korsvei 40-årsjubileum, og jeg er så begeistret at jeg tror det er et tegn. Neida. (Joda.) Helst vil jeg fortelle en hel avis. I stedet øver jeg på det vi har lært: å fokusere på det aller viktigste.
For vi kan jo bli svimle, vi mennesker. Hvem er jeg, hva skal det bli av meg, og skal livet virkelig være så slitsomt? Hvorfor skal jeg ta ansvar for natur, klima og mennesker jeg aldri har møtt når det er nok å ta tak i hjemme?
Det er lett å bli innkrøkt i seg selv. Overveldet, forvirret og usikker på hvem jeg egentlig styres av: Er det venner, foreldre eller han på Tiktok? I kakofonien av påvirkning er det lett å glemme at vi er del av noe større, og at Gud vil noe med våre liv. Det viktigste drukner i det uviktige.
Jesus sier: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» (Mark 12,30-31)
Men hva betyr dette? Å være kristen er jo ingen garanti for noe som helst. Hva vil Gud med livene våre? Hva betyr det å følge Jesus i vår tid?
Korsvei gir oss fire veivisere. 1. Søke Jesus Kristus. 2. Bygge fellesskap. 3. Leve enklere. 4. Fremme rettferdighet.
De fire veiviserne gir retning når vi står i vanskelige valg. Veiviserne er også bestanddeler i et godt liv: Fire grunnelementer vi trenger for å ha det bra, og for å virke i verden – slik Gud vil. Vi må selv finne ut hva veiviserne skal bety for oss. Tenke. Be. Lese, for eksempel på nettsidene til Korsvei. Prøve og feile.
Det meste er enklere – og morsommere – sammen med andre. Selv trenger jeg flere fellesskap enn jeg har, og letingen begynner nå. Så håper jeg vi ses på leir. Alt godt!
Tyra Ekhaugen