Hundvin kyrkje 90 år – jubileumskonsert 26. november og festgudsteneste 29. november

I 2026 er det 90 år sidan Hundvin kyrkje vart vigsla. Kyrkja har gjennom generasjonar vore ein sentral stad for gudstenester, kyrkjelege handlingar, musikk og fellesskap. Historia om kyrkja strekkjer seg tilbake til 1800-talet og fortel om lang kyrkjeveg, lokalt engasjement og nær femti år med målretta arbeid. Jubileet blir markert med konsert torsdag 26. november og festgudsteneste søndag 29. november.

Publisert:

Hundvin kyrkje 90 år – jubileumskonsert 26. november og festgudsteneste 29. november

Ein lang og krevjande kyrkjeveg

Før Hundvin fekk si eiga kyrkje, sokna innbyggjarane i området til Lygra kyrkje. For mange var kyrkjevegen både lang og strevsam, og reisa kunne krevje fleire etappar til fots og med båt.

Frå gardar som Vik, Seljelid, Berge og Grimstad måtte folk mellom anna ta seg over Storavatnet, dra båten over land ved Drageidet og ro vidare over Hundvinvatnet. Deretter heldt ferda fram mot Hundvinhopen og vidare til Lygra.

Kyrkjeferda var ein viktig del av det sosiale livet. På kyrkjevegen og kyrkjebakken møtte folk slektningar, naboar og kjenningar. Her vart nyhende utveksla og kontaktar haldne ved like, i ei tid då kommunikasjon og samferdsel var langt meir krevjande enn i dag.

Vêrtilhøva kunne gjere reisa vanskeleg, særleg ved gravferder. Historiske skildringar fortel at ein stundom måtte setje kista i eit naust og vente til vêret gjorde det mogleg å kome over fjorden.

Behovet for ein nærare gravplass og ei eiga kyrkje vart difor stadig meir aktuelt.

Frå eigen gravplass til ønsket om kyrkje

I 1882 vart det kjøpt jord til gravplass på Hundvin. Den første delen av kyrkjegarden vart vigsla 29. april 1884, i samband med ei gravferd.

Etableringa av gravplassen var eit viktig steg i utviklinga av det lokale kyrkjelivet. Samstundes voks ønsket om ei eiga kyrkje fram.

Den 12. april 1887 vart det halde ein basar til inntekt for kyrkjebygging. Dette markerte starten på eit omfattande innsamlingsarbeid som skulle halde fram gjennom fleire tiår.

Bygdefolket organiserte basarar, juletrefestar og andre tilstellingar. Også inntekter frå lokale 17. mai-feiringar vart nytta til kyrkjefondet. Folk bidrog med pengar, varer og praktisk arbeid, medan prestar, lærarar og andre engasjerte innbyggjarar tok del i arrangementa.

Arbeidet møtte både økonomiske og administrative utfordringar. I 1888 fekk planane avslag frå styresmaktene, men innsamlingsarbeidet heldt fram.

Ved inngangen til 1917 hadde kyrkjefondet vakse til 9 032 kroner og 26 øre.

I jubileumsskriftet frå 1986 blir den langvarige innsatsen oppsummert med orda:

«At dei ikkje gav opp!»

Utsegna illustrerer kor viktig kyrkjesaka var for lokalsamfunnet, og kor stor innsats som låg bak realiseringa av prosjektet.

Grunnsteinen vart lagd ned i 1936

Den 30. april 1936 kom den kongelege resolusjonen som gav løyve til å byggje kapellkyrkje på Hundvin.

Søndag 24. mai same året vart grunnsteinen lagd ned av biskop Andreas Fleischer. Mellom 300 og 400 menneske var samla til høgtida. På kyrkjetomta var det reist ein tribune, pynta med bjørkelauv og norske flagg.

Under grunnsteinen vart det lagt eit koparskrin med mellom anna ei historisk utgreiing om kyrkjearbeidet, ein bibel, ei salmebok, myntar og opplysningar om sentrale styresmakter.

Grunnmuren vart reist på dugnad under leiing av Nicolai Halland. Byggjearbeidet vart utført av firmaet Tennø & Skår frå Brattvåg, med hjelp frå lokale arbeidarar.

Kyrkja vart såleis reist gjennom ein kombinasjon av fagarbeid, frivillig innsats og økonomiske bidrag frå bygdefolket.

Vigslinga 9. desember 1936

Onsdag 9. desember 1936 vart Hundvin kyrkje vigsla av biskop Andreas Fleischer.

Dagen før hadde kyrkjeklokka ringt frå klokka 17 til 18 for å markere at kyrkja stod ferdig til vigsling.

Fleire prestar deltok i høgtida, mellom andre sokneprest Ole Andreas Thorseth og kapellan Jakob Brekke. Under vigslingsgudstenesta vart det halde talar, lese bibeltekstar og sunge salmar.

I talane vart det lagt vekt på det langvarige arbeidet som hadde ført fram til kyrkjebygget. Nesten femti år hadde gått sidan dei første organiserte initiativa, og fleire av dei tidlege pådrivarane hadde ikkje fått oppleve at kyrkja stod ferdig.

Mellom 400 og 500 menneske deltok i høgtida, som òg vart kringkasta. Feiringa heldt fram med samvær og ei kveldsgudsteneste, der det mellom anna vart lese ein prolog av lærar Gudmund Skodvin.

Den endelege byggjerekneskapen viste ein kostnad på 30 348 kroner og 66 øre. Ifølgje jubileumsskriftet vart byggjekostnadene dekte av eigne midlar, utan tilskot frå sokn, kommune eller stat.

Kyrkjekunst og musikalsk tradisjon

Fleire delar av inventaret i Hundvin kyrkje kom som gåver frå privatpersonar med tilknyting til bygda.

Altartavla, måla av Vilhelm Bjørknes, framstiller Jesus på vitjing hos Marta og Maria i Betania. Motivet er henta frå Lukasevangeliet og skildrar møtet mellom aktiv teneste og lytting til Jesu ord.

Kyrkjeklokka vart støypt i Trondheim i 1936 og ber innskrifta frå Jeremia 22,29:

«Land, land, land, høyr Herrens ord.»

Musikken har hatt ein sentral plass i kyrkja sidan vigslinga. Ved den første høgtida spelte Hans Nævdal på eit lånt orgel. Han var organist frå 1936 til 1955.

Arngunna Wiik overtok i 1956 og gjorde teneste fram til 1973. Gunnar Hageberg var organist frå 1974 til 1978 og kom tilbake i 1981.

I 1968 fekk kyrkja eit elektrostatisk Derux-orgel. Seinare, i 1999, vart det installert eit pipeorgel bygd av Gunnar Fabricius Husted Orgelbyggeri.

Vedlikehald og utvikling gjennom generasjonar

Hundvin kyrkje har gjennom åra vore gjenstand for fleire utbetringar og restaureringsarbeid.

Til 40-årsjubileet i 1976 vart kyrkjerommet restaurert. Arbeidet vart gjennomført med omsyn til den opphavlege utforminga og med stor lokal innsats.

I 1982 vart dåpssakristiet sett i stand, og kyrkjegarden hadde tidlegare vorte utvida. Den nye delen vart vigsla 26. juni 1958.

I 1954 fekk Hundvin eige sokneråd. Dette var ei viktig organisatorisk endring som styrkte den lokale forankringa av kyrkjearbeidet.

Gjennom generasjonar har prestar, organistar, kyrkjetenarar, soknerådsmedlemmer og frivillige medverka til å ta vare på kyrkja og halde oppe det lokale kyrkjelivet.

 

90 år som samlingsstad

I 2026 markerer Hundvin kyrkje 90 år som vigsla kyrkjebygg.

Sidan 1936 har kyrkja vore ein stad der menneske har samla seg til dåp, konfirmasjon, vigsel, gravferd og gudsteneste. Ho har òg vore ein viktig arena for salmesong, konsertar og andre musikalske opplevingar.

Historia om Hundvin kyrkje viser korleis eit lokalsamfunn gjennom langvarig innsats kunne realisere eit felles mål. Ho fortel samstundes om dei mange menneska som seinare har teke ansvar for å bevare og vidareføre denne arven.

Jubileet blir markert med konsert torsdag 26. november og festgudsteneste søndag 29. november 2026.

Gjennom jubileumsmarkeringa ønskjer kyrkjelyden å løfte fram både historia og den betydninga kyrkja framleis har for lokalsamfunnet.

Hundvin kyrkje står i dag som eit vitnemål om lokalhistorie, kyrkjeleg tradisjon og eit fellesskap som har utvikla seg gjennom 90 år.


Kjelder og litteratur

  • Fykse, Ingvar: Jubileumsskrift om Hundvin kyrkje, utgjeve i samband med 50-årsjubileet i 1986.

  • Sjursæth, Karl. Lindås herad. Kommunalsoga 1837–1937. Lindås: Lindås Sogelag, 1943.

  • Norges Kirker: omtale av Hundvin kyrkje, kyrkjeinventar og orgel.

Tekst: Malgorzata Anna Tveit. Artikkelen byggjer på historiske kjelder og jubileumsmateriale om Hundvin kyrkje.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"