Tekst: Eldrid Brekke (diakon) og Jurek Laub (dialogprest), Grorud menighet
Hver onsdagskveld samles folk i kirkestua i Romsås kirke for å spise sammen. Det er en mangfoldig gjeng, men minst like trofast. Om man snakker norsk, tamilsk, spansk, farsi eller ukrainsk, man kjenner hverandre, selv om man ikke alltid forstår hverandre.
Og det er ikke bare de som kommer for å spise som nyter onsdagen hver uke, men også noen arbeidsjern på kjøkkenet som kommer til kirka tidligere på ettermiddagen. Og her foregår det meste på arabisk – selv om det er syrisk og marokkansk dialekt som samtaler.
Vi har satt oss til en kopp kaffe og te med Soad, den trofaste, marokkanske damen som stiller opp hver onsdag for å lage mat til 30-40 mennesker.
– Jeg synes at det er bra at alle kan komme til kirken, uansett tro, sier hun og smiler.
Middagstilbudet i Romsås kirke startet i 2017, og er en livsynsåpen møteplass. Folk vet at det er en kirke de kommer til, men det er ikke alltid åndelig hjelp de søker.
Ofte kommer folk til et måltid, om det er middag eller lunsj på fredag – eller norskkurset «Leap Learning». Der lærer voksne folk selvstendig norsk ved hjelp av mange ulike apper. De begynner med alfabetet og jobber seg frem til resten av grammatikken. Selvsagt er også felleskapet viktig, og diakon Eldrid, fasiliteter kurset, bistår når det er spørsmål. Etter språkkurset blir det middag.
Vi spør Soad om første gangen hun kom til kirka.
– Jeg kom til kirken for å ta norskkurs. Jeg visste ikke at det finnes en kirke på Romsås opprinnelig. Det var gjennom Sadia [en venninne fra Eritrea] jeg fikk vite om Romsås kirke, og så kom jeg hit. Jeg ble godt tatt imot.
Soad tenker tilbake.
– Jeg likte at det var som en familie i kirken, alle kommer og koser seg, og spiser sammen. Mange vet ikke at det skjer, men det bør spres mer!
Og språkkurset har båret frukter:
– Her har jeg lært å lese!
Soad forteller stolt om da hun, etter en tur til hjemlandet, for første gang kunne lese «Oslo» på skjermene på lufthavnen.
Hvordan det har vært å stå på kjøkkenet i en kirke som en muslimsk dame?
– Jeg har alltid vært glad i å lage mat. Også under id, var jeg i kirka for å lage maten, før jeg dro hjem til id-feiringen. Jeg er glad for at jeg kan bidra, at jeg kan jobbe og servere mat til folk. Alle er så snille i kirka, det er som en familie.
Og mange forskjellige mennesker har spist i kirka gjennom årene. Blant annet har det ført til at menigheten unngår å hente svinekjøtt fra Matsentralen, der vi mottar all maten til middagen. Både Muslimer og også mange hinduer spiser ikke svin, og hvis kirken vil servere mat til alle, må det være mat alle kan spise.