Rapporten lanseres 6. november på MF vitenskapelig høyskole med en fagdag om Barnas katedral og kirken som laboratorium for tro, praksis og liturgi. Klikk her for å melde deg på.
I den ferske rapporten Barnas Katedral – profilkirke og laboratorium for barneteologi har forskere ved MF undersøkt hvordan Barnas Katedral i Trondheim har utviklet seg gjennom snart to tiår. Målet har vært å identifisere erfaringer som kan være relevante for kirkelig undervisning, læring og utviklingsarbeid langt utover Trondheim. Prosjektet er finansiert av MF, Nidaros bispedømmeråd, Kirkelig fellesråd i Trondheim og menighetsrådet i Bakklandet og Lademoen sokn.
De fire forskerne bak rapporten beskriver Barnas Katedral som et pionerarbeid i norsk kirkeliv fordi virksomheten over tid har utviklet nye praksiser gjennom utforsking, medvirkning og samarbeid på tvers av fagmiljøer og institusjoner. Rapporten argumenterer for at dette representerer en annen måte å drive kirkelig utviklingsarbeid på enn modeller der aktiviteter i større grad planlegges og implementeres ovenfra.
Et av rapportens hovedfunn er betydningen av å involvere barn som aktive deltakere i utviklingen av kirkens arbeid. Barna blir med som aktører med egne erfaringer, uttrykk og perspektiver. Deres møte med kirkerommet, fellesskapet og de religiøse praksisene blir dermed en kilde til læring også for de voksne.
Barnas Katedral bygger på en teologisk grunnforståelse av barnet som spirituelt objekt; barn erfarer gjennom kropp, lek og sanser, og er i stand til å uttrykke tro og undring før de kan beskrive det med ord.
Liker at voksne «ikke bestemmer alt»
Barnas Katedral er en profilkirke i Den norske kirke. Det vil si at den har en særlig funksjon i sognet. Den holder til i Lademoen kirke på Bakklandet og i Lademoen sokn i Trondheim og er et eksperimenterende kirkelig praksisfelt med barn i sentrum.
Diakon Sissel Håve sitter i FBHO-styret og er en av ildsjelene bak Barnas katedral. Hun har tidligere skrevet om Lademoen og Bakklandet menighet sitt arbeid, men da med språkkafé for voksne. Før opprettelsen av Barnas katedral, var det noe som manglet i kirken, foralte hun den gang – barna!
– Lademoen kirke var ikke helt tom, men det var ingen barn der. Det ble forsøkt et barnekor, men det ramlet sammen etter hvert. Vi startet kirkemiddag, og noen barnefamilier kom. Også skjedde det en stor dreining, vi startet et forprosjekt i håp om å bli Barnas Katedral. Drømmen var å fylle kirka med barn.
– Etter hvert gikk vi fra null barn til godt over 3000. De siste årene har arbeidet vokst veldig fort.
Barna som er intervjuet i MFs nye rapport forteller at de verdsetter frihet, kreativitet, medbestemmelse og at voksne «ikke bestemmer alt», i motsetning til skole og SFO. De finner ro i kunstrommet og lekende utfoldelse i kirkerommet, som beskrives som både «holy» og lekent.
Barn som aktive deltakere
– Det mest interessante oppstår når barn involveres i utforskningen, og når de voksne selv våger å være utforskende og gi prosessene tid. Mye av læringen handler om å la seg utfordre og overraske, framfor bare å gjøre det man på forhånd tror vil fungere, sier forsker Dorte Kappelgaard.