Pilegrimsvandring; en vei til heling – også i dag.
I middelalderen var pilgrimsvandring utbredt i Europa, vanlige mennesker, og mer kjente personer vandret som pilegrimer til et sted som ble regnet som spesielt hellig, fordi det hadde skjedd under der, eller fordi det var et sentralt sted i kristenheten. Roma var målet for mange, Jerusalem likeså. Etter Olav Haraldssons død ble også Nidaros et viktig pilegrimsmål.
Eidsberg kirke var også et mål for noen, men for enda flere var den et stopp på veien til Nidaros, og de fikk kanskje hvile litt, og medisinsk hjelp, i klosteret på Lekum.
Med reformasjonen tok dette slutt i Norge. Lutheranere pilegrimsvandret ikke; - ikke før på 1900-tallet. Nå er pilegrimsvandring igjen utbredt, og det er merkede leder over hele landet, også i Eidsberg.
Hvorfor har det blitt slik? Hva er det som gjør at nordmenn vandrer til Nidarosdomen, og at mange går til Santiago de Compostella. Hva ønsker vandrerne å få ut av vandringen?
Prosten vår, Kjartan Bergslid, har tidligere arbeidet ved det nasjonale pilegrimssenteret på Stiklestad. Han kommer på Møteplass Mysen Menighet førstkommende onsdag for å snakke om pilegrimsvandring i dagens samfunn. Vandringen er en vei til heling, sier Kjartan, og det vil han utdype på onsdag.
Som vanlig blir det kaffe og kringle også, og du er hjertelig velkommen til å få vite mer om moderne pilegrimsvandring, og kanskje bli trigget til å gi deg i vei selv.
Velkommen på Mysen Menighetshus Betania på onsdag!