Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes (16,12–15)
Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.
Hvor finner jeg Gud? Hvor skal jeg lete for å finne ham? Vi har døpt Sienna Lily- May, Tiril og Ludvig. Nå skal de vokse til, starte i barnehage, begynne å stille de første spørsmål. Hvor finner jeg Gud? Hva vil dere svare? Dere foreldre, faddere, besteforeldre og tanter og onkler gir sikkert ulike svar.
Dere kan fortelle bibelfortellingene. Påskefortellingen er jo en sterk, nesten rå historie, med lidelse, og død. Men også med en oppstandelse fra de døde. Påskefortellingen er en sterk fortelling om håp. Det er livet, det gode, som seirer. Kanskje kommer dere til å si at Gud er håp.
I evangelieteksten som jeg leste i stad sier Jesu til sine disipler: «Det er så mye jeg vil fortelle til dere, men dere kan ikke bære det ennå.» Jeg skal sende dere den hellige ånd som skal veilede dere i alle deres spørsmål. Jesus vil støtte sine disipler, han viser omsorg. Etter Kristi himmelfart så er disiplene på en måte alene. Men så sender Gud sin Ånd, sin kraft til menneskene i pinse. Jesus sier om den hellige Ånd, at den skal hjelpe oss med å finne sannheten for livet. Hva er riktig, hva er feil, hvor finnes håp? Jesus sier til oss: Dere er ikke alene. Jeg skal sende dere Den hellige ånd. Og i dag der det dette som her skjedd. Her, i Gamle Aker kirke. Gud sender sin ånd og sin kraft til den som døpes og til alle oss som står rundt. Vi blir forenet med Kristus, hans død og oppstandelse. Og vi får del i Ånden. Ånden skal være med oss og i oss hver eneste dag, så nær som den luften vi puster – inn og ut – den ånden som gir oss liv. Gud sender altså sin kraft inn i hvert menneske, til Sienna, Tirill og Ludvig. Og dere voksne kan fortelle dem om dette.
En slik fortelling som er fascinerende leste Geir i stad. Hvor er Gud? Tar Gud vare på meg? Profeten Elia er på flukt. Han må løpe for livet ut i ørkenen. Han er helt fortvilet, setter seg under en gyvelbusk og vil bare dø. Han roper til Gud: «Nå er det nok, Herre. Ta mitt liv!»
Så sovnet han under busken. Plutselig rører en engel ved ham og sier: «Stå opp og spis!» Og da han ser seg om, så oppdager han et brød og en krukke med vann ved hodet sitt. Han spiser og drikker og legger seg igjen. Men Herrens engel kommer en gang til, tar på ham og sier: «Stå opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg.» Da står han opp og spiser og drikker litt til.
Slike situasjoner kjenner dere kanskje fra deres liv. Det trenger ikke være så dramatisk som her, der Elia ber om å dø. Men situasjoner der du bare vil bli liggende i senga. Du greier ikke å stå opp. Livet er så tungt og håpløst. Men da sier denne fortellingen noe viktig. Oppstandelse handler ikke bare om oppstandelse etter døden. Men det handler konkret om at Gud sier til den fortvilte: «Stå opp og spis. Jeg vil deg vel. Det finnes håp.»
Elia får krefter igjen. Han går styrket i 40 dager videre til han kommer til Guds fjell, Horeb. Der går han inn i en hule og sover der om natten. Da spør Gud Elia: «Hvorfor er du her, Elia?» Han svarer: «Jeg blir forfulgt og de vil drepe meg for ditt navns skyld.» Da svarer Gud: «Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens ansikt, så vil Herren gå forbi!» Først kommer en stor og sterk storm som kløver fjell og knuser klipper, men Gud er ikke i stormen. Etter stormen kommer et jordskjelv, men Gud er ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet en ild, men Gud er ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet.
Gud er i lyden av skjør stillhet … Når barna spør, hvor Gud er, så er dette ett av mange svar: Gud er i lyden av skjør stillhet …
Dere kan undre dere sammen med Ludvig, Sienna og Tirill: Kan Gud være i skjør stillhet? Hvor finner og opplever man det? Kanskje i naturen, i kirkebygg, i en menighet? Den krever å gå bort fra det travle, høylytte, til et stille sted …
Jeg vil gjerne fortelle om et slik sted til slutt. Når Tirill, Ludvig og Sienna er ferdige med skolen, reiser de kanskje ut i verden som backpackere. Som foreldre så har man kanskje en klump i halsen. Men de tre er døpt inn i den store verdensvide kirke. Kirken tar dem alltid imot. I Hongkong er det et kristent sted som er drevet av organisasjonen Areopagos som vi skal samle penger inn til i dag. Dette kristne stedet er bygget på et lite fjell: Tao Fong Shan – oversatt: «Fjellet der Kristusvinden blåser». Kirken er bygget i daoistisk tempelstil. Her har kristne hatt dialog med buddhister i over 100 år, undret seg sammen over Gud. De har meditert sammen og bedt sammen. På dette fjellet, der kristusvinden blåser, er dåpsbarna alltid velkommen til å stille spørsmål, og la seg fascinere av Gud som er i lyden av skjør stillhet.
Ære være Faderen og Sønnen og den hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.