«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.»
Har du noen gang tenkt på at bønn er godt? Og at det er mange av oss som ber? Noen ganger med ord, noen gang med sukk, og noen ganger med tanker.
Bønnene våre stiger opp til vår gode Far i himmelen. Han kjenner våre hjerte og våre tanker, og vet hva vi ber om. Også når ordene er tunge å få ut, eller det å tenne lys blir for mye.
Likevel er det kanskje når vi tar oss tid til å sette ord på bønnene våre, alene eller i fellesskap med andre, at vi opplever å få mest ut av det selv.
Bønnetid er relasjonstid med vår Far. Vi får lytte og bli kjent med Ham, vi får bli kjent med våre egne ønsker til Ham, og vi får løfte blikket og sammen med Gud, på en gudommelig måte, berøre mennesker og situasjoner. Også de som er langt utenfor vår rekkevidde eller makt til å gjøre noe med.
Gud er en god Far som elsker å gi oss gode alle gaver. Så har han også ønsker for hva vi skal be om. Eller kanskje hva vi også skal be om. Det er lett å komme på å be for sitt eget liv, personer og hendelser der. Så leser vi i bibeltekstene om en Gud som ønsker at vi også ber for andre. For Guds gode rikes fremvekst. For nasjoner, for folk, for våre fiender, for våre ledere, for vår by og vår verden.
La oss be i dag.
Dagens bønn:
Himmelske Far,
du hører våre bønner.
Vi ber deg:
La viljen din skje på jorden.
Hjelp oss å stole på din omsorg og legge alt fremfor deg,
så Kristus ved troen kan bo i våre hjerter,
han som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen.