Jesus er sendt med et oppdrag. Han skal fullføre det som de gamle har håpet på og hørt om. Med Jesus skjer det. Endelig er han her. Han som skal ta på seg våre plager og bære (bort) våre  synder, våre svakheter og mangler. 
Hos Jesus er det en ny kraft. Rettere sagt, hos ham er Guds skaperkraft blitt til den kraft som retter mennesker opp og setter dem fri. 

Datidens sykdommer var nettopp tegn på ufrihet og utenforskap. De var fanget i sine skjebner. Å gjøre dem frsike var ikke først og fremst et medisinsk under. Det var en frigjøring. En oppreising. En tilbakeføring tillivet. 

Jesus bærer i seg befrielsens ånd. De syke og de halte og de utsatte, de ble sett på som utstøtt fra fellesskapet med mennesker og Gud. Jesus innsetter dem i fellesskapet. Gjør deres liv nye. Gir dem ny status. Ny fremtid.

Jesu besøk hos Peters svigermor er fylt av talende eksempler på Jesu fornyende og frigjørende nåde og barmhjertighet. Så bør søndagen være viet den glade  takk. Takk for at vi ved vår dåp og vår tro har ham ved vår side. Ikke at vår tro er stor....  men han som går sammen med sin menighet og sine troende, han eier fornyelsens  og oppreisningens kraft. Han spurte ikke de som kom til ham om deres tro. At de kom og var der hos ham var nok. De fikk oppleve kraften og nåden ved hans nærvær, - bare ved at de kom.
Mer skal det altså ikke til. At vi kommer og er der er nok. 

Ole Elias Holck 

18. søndag i treenighetstiden