gjør håp og drøm til virkelighet, At mannen reiste seg og gikk var riktignok ikke hovedsaken. Men et synlig tegn på den usynlige virkeligheten. Det som var den egentlige saken. Den store saken var hverken at de firte en mann gjennom taket, ellr at han kunne reise seg å gå, men at han var blitt fri. Fri mann. Fri fra det som var den egentlige byrden han bar på. Smerten i livet hans var hans synd, hans svik mot Gud og mennesker. Leger kan alltids gjøre oss friske til beins. Men fri fra livets dype smerte, fri fra synd og svakhet og å være inkrøkt i seg selv, som Martin Luther sa, - den frigjøring kan bare Gud gi.
Jesus ga ham denne dyptpløyende frihet. Og de som forstår seg på slik guddommelige kraft, de ble usikre på Jesus. For han handlet jo som han var Gud. Ja, nettopp! Det er selve saken i søndagens tekst. Jesus handler som Gud. Han er her, han gjør Guds gjerninger. Den dag i dag gjør han det. Fornyer oss, Renser oss. Gir livskraft til oss. Gir ny fremtid.
He raised me up!
Ole Elias Holck
Evangelietekst
Den lamme mannen
1 Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. 2 Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, 3 kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. 4 Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. 5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»
6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: 7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» 8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? 9 Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’? 10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – 11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» 12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»