Jesus sier denne søndagen, 25. mai, den 6. i påsketiden, at det kommer ikke an på mengden av ordene, men det handler om samværet og fellesskapet. Ordene kan være viktige åpningsord, ord som etablerer kontakten. Men så behøves det ikke alltid så mye mer. Som når vi møtes og sier hei, så godt å se deg. Så fint at vi er her sammen. Og så er vi der bare og deler stille livet med hverandre. Bønnen Fader Vår, eller Vår Far, er åpner opp for fellesskapet med Gud, vår evige Far. Vi ber bønnen og sier, Hei, Gud, her er jeg. Nå er vi sammen, Kontakten på plass. Så behøver vi ikke si så mye mer. Gud vet hva som bor i oss og hva vi tenker og hva vi gleder oss over, - og hva vi strever med. Jeg kan jo selvsagt benytte anledningen, når nå kontakten først er etablert, å øse ut av meg alt jeg har av tanker og spørsmål, men men ikke. Far i himmelen vet det allerede.
En syk,t rett, eldre bestemor, sukket til meg, Du, jeg er så lei meg for når jeg folder hendene og ber for alle mine, så enten glemmer jeg å nevne noen, eller jeg sovner før jeg er ferdig, - det er så mye jeg ville si til Far. Så måtte jeg berolige. Vår far i himmelen vet det alt, før vi ber. Han kjenner oss og vet om hva vi bærer på av ønsker og tanker. Bare hvil, du, ikke stress med bønnene, Gud vet. Han er den omsorgsfulle. Han er der ved min side. Også når jeg sovner, også når ordene stilner.
oeh
6. søndag i påsketiden
25.5.2025
Evangelietekst
Matteus 6,7–13
Herrens bønn
7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik de gjør blant folkeslagene; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. 9 Slik skal dere da be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
11 Gi oss i dag vårt daglige brød,
12 og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
13 Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
[For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.]