Rundt tårnet på Vår Frue kirke har stillaset de siste ukene vokst fram som et nytt innslag i bybildet. I oktober starter arbeidet med å rehabilitere klokketårnet, et prosjekt som skal sikre murverket mot videre nedbrytning og ta vare på et av Trondheims viktigste kulturminner.
Bakgrunnen er fuktskader som over tid har svekket murverket. Undersøkelser har vist sprekker i både fuger og stein, og i 2024 ble det fjernet mellom 15 og 20 kilo løse fuger, puss og steinflak fra tårnet. Flere steder er det fortsatt risiko for nedfall. [
– Skadene er aktive, og de blir ikke mindre av seg selv. Hvis vi ikke gjør noe nå, vil murverket fortsette å brytes ned. Derfor setter vi inn omfattende tiltak for å sikre tårnet og ta vare på kirken for framtiden, sier Hege Elisabeth Nyhus, avdelingsleder for Bygg og eiendom i Kirkelig fellesråd i Trondheim.
Murverket må få puste
Mye av problemet skyldes tidligere reparasjoner der det ble brukt sementmørtel. Selv om materialet skulle beskytte kirken, har de tette fugene gjort det vanskelig for murverket å kvitte seg med fukt.
Når vann blir stående inne i konstruksjonen, kan frost føre til at både fuger, puss og stein løsner. Det er denne prosessen fagfolkene nå vil stoppe. De gamle sementfugene skal meisles ut og erstattes med kalkmørtel, slik man tradisjonelt har brukt på historiske murbygninger. Kalkmørtelen slipper fukt ut og gjør at murverket kan tørke på en naturlig måte.
– Enkelt sagt har sementen bidratt til å holde på fukten. Nå gir vi murverket mulighet til å puste igjen. Det er helt avgjørende for å stoppe skadene og gi tårnet et lengre liv, sier Nyhus. Arbeidet vil ikke være gjort på noen måneder. Før nye fuger kan legges må murverket tørke ut, og derfor ventes stillaset å bli stående til 2029, og kanskje lenger.
En hvit kirke midt i Trondheim
Rehabiliteringen kan også gi ny kunnskap om hvordan kirken opprinnelig så ut.
Mange forbinder Vår Frue kirke med den grå natursteinen som preger bygningen i dag. Historiske kilder viser imidlertid at kirken gjennom store deler av sin historie var pusset og hvitkalket. Først i 1952 ble den siste kalkpussen fjernet og steinmurene eksponert. [
Når sementfugene nå fjernes, får fagfolk samtidig mulighet til å undersøke murverket grundig og se etter spor etter tidligere overflatebehandling.
– Mange vil bli overrasket over at Vår Frue egentlig var en hvit kirke gjennom flere hundre år. Dersom undersøkelsene viser at hvitkalking er den beste tekniske og antikvariske løsningen, vil vi søke om å tilbakeføre tårnet og i neste fase resten av kirken til det historiske uttrykket, sier Nyhus.
En eventuell tilbakeføring vil kreve egne vurderinger og nødvendige godkjenninger fra kulturminnemyndighetene.
En levende kirke gjennom byggeperioden
Selv om arbeidet med tårnet blir synlig i mange år framover, skal kirken fortsatt være i bruk så langt det er mulig.
Vår Frue kirke er ikke bare et kulturminne. Hver dag kommer mennesker innom for stillhet, samtaler, lystenning, gudstjenester og arrangementer. Målet er at kirken fortsatt skal være en levende møteplass gjennom hele byggeperioden.
– Målet er enkelt: Vi skal ta vare på Vår Frue kirke mens den fortsatt er i bruk. Dette er et viktig kulturminne, men også en levende kirke med mennesker inn og ut av dørene hver eneste dag, sier Nyhus.
Framdrift
Adkomst i byggeperioden
Hovedinngangen er stengt under montering av stillas. Det forventes å være stengt til uke 42. Innganene mot Kongens gate og Sunniva Kapellet vil være åpne. Det er etablert rullestolrampe i Sunniva Kapellet.
Fakta om rehabiliteringen
- Prosjekt: Utvendig rehabilitering av klokketårnet på Vår Frue kirke
- Bakgrunn: Fuktskader, sprekker og løse partier i fuger og stein
- Tiltak: Fjerning av sementfuger, uttørking av murverket, reparasjoner og ny fuging med kalkmørtel
- Oppstart murerarbeid: 5. oktober 2026
- Varighet: Stillaset forventes å stå til 2029, muligens lenger
- Kirken: Vår Frue kirke er en nasjonalt vernet middelalderkirke fra slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet
