I mange hundreår var både kirke og storsamfunn avvisende til skogfinske tradisjoner.
Virkeligheten i dag er heldigvis annerledes, for i dag feires skogfinnenes dag i både kirke og samfunn. Som en del av årets feiring, ble en ny rapport om forholdet mellom Den norske kirke og skogfinske tradisjoner lansert.
Rapporten foreslår en rekke konkrete tiltak som Den norske kirke bør iverksette for å bidra til forsoning og inkludering.
– Det er viktig for oss som kirke å lytte til, anerkjenne og verdsette skogfinnene, og deres natur- og livstolkninger, sier biskop i Hamar, Ole Kristian Bonden på vegne av Den norske kirke. Han mener det viktigste perspektivet for veien videre er å lytte til skogfinske stemmer og tradisjoner, og la dem spille en avgjørende rolle i den videre forsoningsprosessen.
Les rapporten Skogfinsk historie, kultur og religiøsitet i rammen av Den norske kirke her.
Les om skogfinsk kirkeliv i den norske kirke
Hør andakt med biskop Ole Kristian Bonden: Skogfinnene
- Markerer et vendepunkt
Rapporten ble presentert på et arrangement i Grue Finnskog kirke og Norsk skogfinsk museum på Svullrya 21. juni 2026. Representanter fra både skogfinske organisasjoner, kirke og stat var tilstede da den ble lagt fram.
Ordfører Rune Renberg i Grue, sa i sin hilsen at rapporten markerer et vendepunkt, og en start for framtida. - For Grue kommune er denne arven helt fundamental, en del av vår identitet og vår stolthet, sa Renberg. Både han, og representanter fra skogfinnenes organisasjoner fortalte personlige historier som viste hvordan fornorskningen hadde visket ut familiehistoriene og gjort deres kulturarv skambelagt.
I dag skal vi feire, sa Marikken Bruvold fra organisasjonen Unge Skogfinner. Hun sa det var viktig at de unge ble inkludert i forsoningsarbeidet for å dele sine historier, for slik å ta tilbake det som var tapt, og utvikle rester av historien for å kunne bruke i framtida. Også Terje Bredvold fra organisasjonen Skogfinske interesser i Norge og Rune Hernes Bjerke fra Skogfinneforeningen sa det var av stor betydning å bli sett av Den norske kirke: - Gjennom rapporten, og arrangementet på Svullrya opplever vi å bli møtt med respekt av en av de viktigste institusjonene i norsk samfunnsliv, sa Bjerke. Han sa også i sin hilsen at kirkens represanter i dag bærer en tung bør fra sine forgjengere som sto i en annen tradisjon. Bjerke sa at de nå hadde opplevd en kirke som hadde et genuint ønske om å skape et nytt felles ståsted, der kunnskap, menneskeverd og respekt sto i sentrum. - La oss fortsette å forme skogfinsk kirkeliv i fellesskap. Vi har trua, sa han.
Kirken må gi plass til skogfinnenes naturforståelse
Rapporten tar utgangspunkt i at den skogfinske naturforståelsen som tillegger naturen en annerledes betydning enn det som er tilfellet i det norske majoritetssamfunnet.
Skogfinsk kultur, her representert ved matretten Silpo, riss av tegn og symboler på låven i Peistorpet i Åsnes og produkter i never, som neverkont og neversko. Foto: Hamar bispedømmeråd og Gunnhild Hauge Bjørdal.
– Naturen er det som gir liv, det som kommer mennesker i møte, og som mennesker må verne og vokte. Dette er en måte å tolke natur på som Den norske kirke må støtte og gi plass til, sier biskop Ole Kristian Bonden.
En viktig del av årets markering var en gudstjeneste med skogfinsk preg i Grue Finnskog kirke. Denne blir sendt på radio: søndag 28. juni kl. 11.00 på NRK P1+.
Fra gudstjenesten i Grue Finnskog kirke på skogfinnenes dag 21. juni 2026 der en ny liturgi for dagen ble tatt i bruk. Foto: Morten Bruvold.
Veien videre for forsoning
Skogfinnene er en av fem nasjonale minoriteter som omfattes av regjeringens sannhets- og forsoningsarbeid etter fornorskningen på 18- og 1900-tallet. Kirken var ofte statens forlengede arm i fornorskningen og har satt igang egne prosesser knyttet til sannhets- og forsoningsarbeidet.
I Kirkerådets Handlingsplan Sannhet og Forsoning har Hamar bispedømmeråd og Hamar biskop i samarbeid med Kirkerådet fått ansvar for å utvikle et samarbeid med skogfinske miljøer (pkt 16. i Kirkerådets handlingsplan). Pkt 16 lyder: Igangsette et prosjekt for å synligjøre skogfinsk historie, kultur og religiøsitet.
Rapporten foreslår nå at kirkens forsoningsprosess med skogfinner og skogfinsk tradisjon bør starte i slike perspektiver. Forfatterne utfordrer Kirkerådet til sette av midler til et toårig prosjekt for å følge opp rapporten med å utvikle ressurser og jobbe strategisk videre.
Vil sette navnesaken på dagsorden
Rapporten viser til flere politiske saker som skogfinnene er opptatt av. En av dem er å få ta tilbake sitt finske navn. I sin tale for dagen ønsket Kirkerådets nestleder, Gard Sandaker-Nielsen å komme dem imøte. - Å ta tilbake sine opprinnelige navn, er ett av de store ønskene som kommer. Det forstår jeg godt, for navnet er viktig for identiteten vår. Jeg ønsker at Kirkerådet kan støtte en slik endring i navneloven, og vil ta initiativ til at vi får en slik sak til behandling, sa han.
Gard Sandaker-Nielsen representerte Den norske kirkes øverste folkevalgte ledelse på skogfinnenes dag. Foto: Hamar bispedømmeråd.
Sandaker-Nielsen mente arbeidet med å synliggjøre skogfinsk historie, kultur og religiøse tradisjoner var viktig i seg selv, men også helt nødvendig for Den norske kirkes selvforståelse og oppdrag. - En sann kirke rommer alle medlemmer på likeverdig måte, og ser på mangfold som en berikelse, sa han.
Sandaker-Nielsen sier at det som kommer fram i rapporten om det skogfinske natursynet ville ha mye å tilføre det norske samfunnet.
- Majoritetssamfunnet må lytte til skogfinnenes nærhet til og respekt for naturen. Når vi står midt i en klimakrise og biologisk mangfold ødelegges, trenger vi innsikten og korrektivet fra skogfinner og andre. Det er viktig fordi det løfter et natursyn som tar vare på skaperverket, og hvor mennesket finner sin rettmessige plass som del av naturen – og ikke dens utbytter og eller hersker. Det er ikke bare spennende og lærerikt – men også helt nødvendig at kirkens teologi og praksis bygger på et slikt natursyn, om vi skal forvalte Skaperverket rett. Jeg ser fram til at mer kunnskap og innsamling av skogfinske tradisjoner bidrar til dette.