Kjære menighet! Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!
For noen år siden gav Jan Vincents Johannessen oss julesangen: ”Himmel på jord, en nåde så stor.” Med sin enkle fortelling danner sangen en bro fra beretningen om barnet i Betlehem til oss her og nå.
Jeg snublet omkring i svarteste natten
Da tente du stjernen med lys ifra deg…
Jeg hutret og frøs da du gav meg din varme.
Du så vel at jorda var naken og kald.
Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet
Og viste meg vei til en stall…
”Himmel på jord, en nåde så stor” kan også stå som overskrift over lovsangen hos Johannes som vi nettopp hørte. Johannes synger også om lyset som skinner i mørket, lyser for hvert menneske og gir oss rett til å bli Guds barn.
Han synger om barnet i krybben og Mannen fra Nasaret: ”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet … full av nåde og sannhet.”
I Vincents Johannessens julesang lyder det:
Hver gang jeg ser opp mot min himmel så vet jeg
At undrenes under er det som har hendt…
Nå vet jeg hvor stjernen ble tent.
Himmel på jord, en nåde så stor.
Jeg er´ke alene her jeg bor.
**
Første juledag er julens store høytidsdag. Det er også den stille ettertankens dag. Det er en dag for å betrakte, ikke bare det som en gang hendte, men hans ansikt som kom, som stadig kommer og er oss nær.
Evangelisten Johannes synger om det han har sett, og han synger for at også vi skal se: et ansikt som er menneskenes lys og utstråler en herlighet full av nåde og sannhet.
Og i betraktningen av dette ansikt omfavnes vi og får ta imot det det utstråler: Himmel på jord, en nåde så stor.
**
Men det er ikke enkelt å tale om nåde og himmel på jord når bombene faller i Syria og Irak, eller når en trailer kjører inn i Berlins julemarked og dreper og skader mange.
Mens vi feirer jul i fredelige omgivelser i vårt land, lider våre kristne søsken i julens hjemland, og kristne i kristenhetens vugge i Midtøsten frykter for sin fremtid. Mange er på flukt, og det er vanskelig å finne husrom.
Når Johannes synger sin lovsang, er han selv og hans omgivelser i mørke. De er under press og blir også forfulgt i det romerske imperium.
Når han synger om Jesu fødsel, er det om et barn som fødes i en vinterkald grotte i en hærsatt by, og den mektige Herodes lar senere drepe de minste guttebarna i byen for å sikre egen makt.
Johannes synger om Mannen fra Nasaret som går veien til korset, og gjentar sin navnebror Johannes Døperens ord: ”Se der Guds lam som bærer verdens synd.”
Det er også julens dype mysterium. Himmelen bryter inn i vårt mørke med et annerledes nærvær: et barn i en krybbe og Guds Sønn på et kors. Hans komme og nærvær bryter mørkets makt med en nåde som tilgir og en barmhjertighet som vil bære oss gjennom våre vanskelige liv.
Det var til vår verden og vår virkelighet Guds Sønn steg ned og tok bolig – i vårt mørke blant sårede og sårbare mennesker. Han kom for at ingen av oss skal være eller kjenne seg alene i mørket.
Det er denne virkelighet Vincents Johannessen også setter ord på: ”Jeg snublet omkring i svarteste natten. Jeg hutret og frøs, og jorda var naken og kald. Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet.”
Dette er det radikale som stadig må vekke vår undring:
Gud bøyer seg ned og ofrer seg selv for oss, han tar imot oss og omfavner oss, tilgir oss og reiser oss opp.
**
Julens evangelium er at Gud vil ha med oss å gjøre. Han er stadig underveis, kommer oss i møte og vil ha oss i tale. Ikke for å holde oss under oppsikt eller strø salt i våre sår eller for å gjøre det mer slitsomt og krevende å være menneske enn det allerede er.
Nei, han kommer for å tilgi, ikke én gang, men hele tiden. Guds dypeste ønske er stadig å gi oss del i tilgivelsens nåde, reise oss opp og forme oss med sin barmhjertighet. I Den hellige skrift heter det: ”Herrens barmhjertighet tar aldri slutt, den er ny hver morgen.”
Nåde er ikke et ord som ofte brukes i vår dagligtale. Men da jeg og min familie bodde i Jerusalem, handlet vi gjerne på grønnsaksmarkedet i byens sentrum, og kunne vi ofte høre barna be om ”litt nåde”.
Barna kjøpte nøtter eller solsikkefrø, og når kjøpmannen hadde fylt posen, sa de gjerne: ”Gi meg litt nåde” – det vil si: gi meg litt ekstra, i tillegg til det jeg betaler for.
Ja, nåde er det vi ikke betaler for og ikke kan betale for, og Guds nåde er ren gave. Men Guds nåde er noe langt mer enn et lille ekstra på toppen av det vi ellers fyller våre liv med.
Johannes ligner nådens gave med en ny fødsel. Gud griper ned i dypet av våre liv med tilgivelsens og forvandlingens under og setter oss i ny bevegelse i barmhjertighetens tjeneste.
**
Neste år skal vi markere at det er 500 år siden reformasjonen startet med Martin Luther i Wittenberg i 1517, og vi skal gjøre det under overskriften ”Nåden alene”. I møtet med Guds nåde i Jesus Kristus ble Luthers forhold til Gud snudd opp ned.
Vi skal slippe å klatre opp til Gud med våre gjerninger og fromhetsøvelser og slik gjøre oss fortjent til nåden. Gud kommer tvert imot ned til oss og omfavner oss med sin nåde som ren gave.
For intet tilgir han oss vår synd, for intet frir oss fra dødens og djevelens makt, og setter oss fri til å leve ut den barmhjertighet som han bærer oss med.
I et samfunn som mange kan oppleve både nådeløst og ubarmhjertig, kommer reformasjonsåret til oss som en gave. Året som ligger foran oss, vil gi oss en anledning til å løfte frem og blankpusse nådens under og livsfornyende kraft i våre liv og fellesskap.
Der Guds nåde får rom og trenger ned i dypet av våre liv, der tennes håpet og gir barmhjertigheten rom blant sårede og sårbare mennesker, både i vår by og blant jordens fattige og lidende.
Vår fokus på Guds nåde i 2017 skal derfor ikke være en intern luthersk markering, men et jubileum der vi vil stå sammen med kristne av andre konfesjoner og løfte frem det som er evangeliets kjerne:
at Gud i Jesus Kristus har gitt nåden og barmhjertigheten rom i vår verden og bryter ondskapens makt i vårt mørke.
Og det begynner når vi sammen betrakter hans ansikt og tar imot ham som kom med nåden og viser oss barmhjertighetens vei.
Slik Eyvind Skeie beskriver julens mysterium i en av sine salmer:
Han som troner i sin høye himmel,
blir et svakt og ubeskyttet foster.
Det er nådens under mot vår verden!
Du være lovet Kristus!
Velsignet Kristus-fest – med himmel på jord og en nåde så stor.