Hilde flagrer gjennom gangene på skolen. Med fargerike kjoler, det lange håret – og snipp – er hun lett å kjenne igjen. Hun er ikke lærer, ikke rådgiver, men en samtalepartner med tid og kompetanse til å lytte når livet kjennes tungt – eller når man bare trenger å sortere tankene.
– Som diakon er jeg her for alle elever, uavhengig av tro eller livssyn. Det handler om medmenneskelighet i praksis – et livssynsåpent og inkluderende tilbud som gir rom for hele mennesket, sier Hilde.
Samarbeidet mellom skolen og kirken startet i 2020 og har resultert i mange samtaler. Noen elever blir mer eller mindre faste gjennom skoletida si, andre er innom én, eller bare noen få ganger. Og mange flere er på hils.
Hva gjør en diakon?
Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. I praksis betyr det å møte mennesker med respekt, varme og tid. Kirkelige ansatte har utdanning og lang erfaring med samtaler, det som på «kirkespråk» kalles sjelesorg. Det handler om å være til stede når livet tårner seg opp, når kjærlighetssorgen gjør vondt, når eksamensnervene tar overhånd, eller når en krangel hjemme setter spor. Små og store kriser, helt vanlige utfordringer. Alt har plass i samtalene på Nes videregående skole.
Diakonen har taushetsplikt og fører ikke journal. Det gir trygghet for elevene som kommer innom. Her kan de snakke om hva som helst, uten frykt for at det deles videre.
Hvorfor er dette viktig?
Ungdomstiden er full av valg, forventninger og følelser. Mange har gode nettverk, men ikke alle har en voksen som har tid til å lytte. Diakonens tilstedeværelse gir en ekstra ressurs i skolens miljø – en som ikke har karakterer, frister eller fagplaner som ramme, men som har tid til å se og høre den enkelte.
Dette er diakoni i praksis: omsorg, nærvær og respekt for menneskers livssituasjon. Det er et uttrykk for kirkens engasjement i lokalsamfunnet, men først og fremst for medmenneskelighet, en verdi som angår oss alle.