Gjennom tiltaket Seniorlunsj har de skapt et fellesskap som både samler mennesker og gir rom for engasjement, ansvar og glede.
– Seniorlunsj er akkurat det navnet tilsier – en lunsj for seniorer. Men det er også noe mer, forteller diakon Anne Marthe Olaussen.
Et enkelt tiltak – med stort innhold
En gang i måneden samles 20–30 seniorer i menighetssalen i Glemmen kirke. Rammen er enkel: en lunsj, kaffe og kake, og god tid til prat. Men rundt måltidet skjer det mer.
Hver samling ledes av frivillige som står for både gjennomføring og program. Det kan være et dikt til innledning, et kort innlegg, eller en invitert gjest. Temaene spenner vidt – fra litteratur og livshistorier til praktiske temaer som fremtidsfullmakt.
– Avslutningen med allsang, akkompagnert av vår kantor, er alltid et høydepunkt, sier Olaussen.
Og som et liten ekstra krydder: alle deltakerne får et lodd ved ankomst, og samlingen rundes av med en uformell trekning.
Bilde: Her ser vi kantor Trond Gilberg, Svein og David.
Frivilligheten i førersetet
Det som gjør Seniorlunsj til et inspirerende eksempel, er hvordan tiltaket er organisert.
– Dette drives av en gruppe på syv driftige pensjonister. De tar ansvar for hele lunsjen – fra planlegging til gjennomføring, forteller Olaussen.
Gruppen er i stor grad selvstyrt. Ansvar rullerer, og de frivillige setter selv opp program og datoer for sesongen. Menigheten og staben bidrar med støttefunksjoner: kalenderføring, markedsføring og tilrettelegging.
Diakonen spiller en viktig rolle i å synliggjøre tilbudet, blant annet gjennom sosiale medier og SMS-varsling til deltakerne.
– Dette er spesielt viktig nå som vi ikke annonserer i avisen lenger. Påminnelsene bidrar til at flere finner veien, sier hun.
Suksesskriterier: eierskap og fellesskap
Hva er det som gjør at nettopp dette tiltaket lykkes?
– Det viktigste er at initiativet har kommet fra de frivillige selv, understreker Olaussen.
De ønsket ikke bare et tilbud – de ønsket å skape det. Det gir eierskap, ansvarsfølelse og engasjement.
Et annet viktig suksesskriterium er at arbeidet er delt på flere:
– Som en av de frivillige sier: Det er lett å få til fordi vi er flere om det. Det blir mindre sårbart, og oppgavene fordeles.
I tillegg er Seniorlunsj et lavterskeltilbud med tydelig sosial profil. Det gjør det enkelt å delta – både som gjest og som frivillig.
Bilde: Anne Bente og Signe
En inkluderende møteplass
Fra et diakonalt perspektiv er gevinsten stor.
– Seniorlunsj har blitt en viktig arena for inkluderende fellesskap, sier Olaussen.
Hun forteller at flere av deltakerne sjelden er å se i kirken ellers, men opplever dette som en trygg og god møteplass.
Dette påvirker også arbeidshverdagen for staben:
– Når frivillige tar ansvar for det praktiske, får jeg tid til å invitere med meg personer som ellers ikke ville kommet. Det gir et annet rom for relasjonsbygging.
Ønske om å nå enda flere
Selv om oppmøtet er godt, er ambisjonen å nå ut til flere.
– Vi har plass til flere, særlig de som ikke har et stort nettverk og som kan oppleve dagene som lange, sier Olaussen.
Tiltaket handler ikke bare om aktivitet, men om å møte et reelt behov i lokalsamfunnet. I disse dyrtider, er det viktig å si at lunsjen er gratis, men med mulighet for å gi en gave hvis man ønsker.
Råd til andre menigheter
Erfaringene fra Glemmen gir flere klare råd til menigheter som ønsker å styrke frivilligheten:
- Se potensialet i egne ressurser – frivillige sitter på kompetanse, erfaring og engasjement.
- Gi rom for eierskap – la initiativ vokse frem nedenfra.
- Anerkjenn innsatsen – det motiverer og bygger fellesskap.
- Organiser i grupper – ulike mennesker fyller ulike roller.
- Tenk lokalt og supplerende – se hva som allerede finnes i nærmiljøet og finn deres egen nisje.
– Ikke alle er komfortable med å stå foran å lede et treff, men som del av en gruppe har man mulighet til å bidra med det en selv ønsker og føler seg tilpass med, sier Olaussen.
Hun trekker også frem en viktig drivkraft:
– Det fine ved å arrangere noe som andre har glede av, gir utrolig mye tilbake.
Seniorlunsj i Glemmen menighet viser hvordan frivillighet ikke bare kan støtte menighetens arbeid – men være selve motoren i det. Med tillit, tydelig organisering og rom for engasjement, kan en enkel idé vokse til et levende fellesskap.