Artikkelen bygger på en filmet samtale mellom kirkeverge Dag Øystein Skarpaas Andersen og kateket Kristin Tollefsen, vist på inspirasjonssamling for menigheter i Vestre Borgesyssel tidligere i år.
Da Kristin begynte i stillingen som kateket i Råde menighet, var situasjonen sårbar. En stor ungdomsgruppe hadde nylig beveget seg videre. «Det er alltid litt sårbart når det skjer store endringer,» forteller Kristin. Hun så behovet – og mulighetene – og valgte å handle.
Det begynte med et spørsmål
Kristin startet med å utfordre konfirmanter til å bli med som ledere på Lys Våken. Det ble starten på en positiv spiral. Ungdommene sa ja – og de fortsatte å si ja. Etter hvert ønsket de også å starte ungdomsklubb og bidra på flere arenaer. I dag har menigheten en solid «frivilligbank» av både barn og ungdom.
Arbeidet har resultert i to tydelige grupper:
- Hjelpeledere – barn fra småskoletrinnet til og med 7. klasse.
De deler ut popcorn på Kirkerottefilm, er medliturger, deltar i prekenverksted og får små, men viktige oppgaver. «De er ivrige og glade for å få være med. De blir stolte – de har fått en oppgave som er deres, og de tar den på alvor,» sier Kristin.
- Ungdomsledere – en gruppe som nå teller nærmere 30 ungdommer.
De bidrar på arrangementer, lederkvelder, trosopplæringstiltak og gudstjenester. Det er en gruppe som både vokser i antall og i trygghet.
Kirkeverge Dag Øystein Skarpaas Andersen beskriver utviklingen som «nesten en eksplosjon» i frivilligheten.
Hvorfor fungerer dette?
Kristin peker på flere nøkkelfaktorer – og den første er enkel: Hun spør.
«For eksempel: ‘Om to uker er det Lys Våken, og jeg trenger noen som kan være med som ledere. Vil dere hjelpe?’» Etter hvert som hun blir kjent med ungdommene, spør hun mer målrettet. Hun ser hvem som kan passe til hvilke oppgaver, og hvem som kan vokse på å få ansvar.
Rekrutteringen har også fått sin egen dynamikk. Eldre ungdommer løfter fram yngre de mener bør bli med som ledere. Slik bygger gruppen seg selv videre.
Tro på ungdommene – og gi dem rom
Frivillighetsarbeid er et fag i seg selv. Det viktigste, mener Kristin, er å ha tro på ungdommene:
- Gi dem oppgaver etter evne, og la dem prøve seg på større ansvar etter hvert.
- Gi dem et sosialt fellesskap. På lederkvelder trekker Kristin seg gjerne litt tilbake, slik at ungdommene får tid til å bli kjent og bygge relasjoner.
- Vis at du liker dem. «De merker om vi liker dem,» sier hun. «Og det betyr noe.»
Kirkevergen understreker også betydningen av å se hver enkelt: Hvilke oppgaver gjør at akkurat denne ungdommen vokser? Hvilke erfaringer gir mestring?
En inspirasjon for andre menigheter
Erfaringene fra Råde viser at rekruttering av unge frivillige ikke handler om tilfeldigheter, men om relasjoner, tydelige invitasjoner og ekte engasjement. Når barn og ungdom får ansvar, blir sett og får være del av et fellesskap, skjer det noe. De vokser – og menigheten vokser med dem.
Arbeidet i Råde er et sterkt eksempel på hvordan menigheter kan bygge frivillighet nedenfra og opp, og arbeidet kan også ses i sammenheng med rekruttering til kirkelig tjeneste senere.
Oppfordringen fra kateket og kirkeverge i Råde til alle som vil bygge ung frivillighet, lyder:
Se ungdommene – og spør.