Dagene ble videre fylt med pilegrimsvandring, populærmusikk på orgel, dukketeater om døden - og foredraget Menneskemøter av Petter «uteligger» Nyquist. I tillegg stod 15 organisasjoner og bedrifter på stands i myldreområdet.
Stiftsdagene 19.-20. oktober åpnet med gudstjeneste i Nidarosdomen.
Menneskemøter
– Kirka er menneskene. De dere møter i de daglige oppgavene dere har, der folket er, der dere er, sa preses Olav Fykse Tveit.
– Menneskemøter er kirkens viktigste oppdrag, fulgte leder i kirkerådet Ole Edvard Wold-Reitan opp i sin velkomsthilsen.
– Vi trenger å møtes for å forstå hvilken vei vi er på, pekte bispedømmerådsleder Jon Fredrik Skauge på.
Ungdomssatsing var første post på programmet.
– Vi har fått noen nye muligheter. Det er en fornyet interesse for tro, for spørsmål som lenge har vært mer gjemt bort. En ny interesse hos ungdom som ikke er fast i foreldrenes spørsmål, og en åpenhet for kristen tro og kultur vi ikke har sett på en stund, sa biskop Herborg Finnset i sin åpningstale.
Ingrid Mathea Bjørke (t.v.) og Ingrid Bjørnstad.
Ingrid Mathea Bjørke, barne- og ungdomsarbeider i Ilen og Sverresborg var sammen med kollega Ingrid Bjørnstad, menighetspedagog i Ilen for første gang på Stiftsdagene.
– Kirka kan være et sted hvor vi kan legge bort mobilen og slappe av fra presset om å være perfekt, sier Ingrid Mathea.
– At kirka tilbyr rom for stillhet og tid til ettertanke, kan være med å få ned skjermbruken hos de unge, mener Ole Petter H. Skansen, menighetsforvalter og kirketjener i Åfjord.
7,5 timer per dag på skjerm
Alle tre var til stede da Maria Rosness presenterte ferske fakta fra Oponions undersøkelse UNG26 og prest Øyvind Rudolf Sønnesyn Berg delte erfaringer fra ungdomskirken St. Jakobs i Bergen.
UNG26 viser at unge mellom 15 og 25 år bruker gjennomsnittelig 7,5 timer per dag på skjerm, og at de unge ønsker å logge av og søker det autentiske.
Maria Rosness, rådgiver i Oponion.
Blikket innover
UNG26 forteller om unge som er bekymret for det som ikke kan kontrolleres.
– Påvirkningen fra skjerm gjør dem usikre. Trener jeg riktig? Er jeg god nok? De opplever maktesløset for det de ikke kan kontrollere, sier Rosness.
Den største beymringen gjelder ifølge Rosness dem selv, blant annet for sin egen fremtid. Nyhetene de presenteres for i sosiale medier gjør at de kjenner seg maktesløse og demotiverte. De vender blikket innover. Ønsker seg drømmelivet midt i kaoset. En interessant jobb med høy nok lønn som gir trygghet og mindre stress.
Ønsker å logge av
– Mental helse er deres viktigste hjertesak. De søker balanse som motvekt til press og perfeksjonisme, forteller Rosness.
Undersøkelsen viser at sju av ti ønsker å bruker mindre tid på telefonen. De opplever å scrolle mer enn de lever.
– Vi ser en endring blant unge. De ønsker å logge av! De vil kjenne på det autentiske, det ekte, naturlige og ufiltrerte, sier Rosness.
Hun hadde følgende tre råd til kirka for å nå ut til de unge: Forstå dem! Tilby dem det naturlige og ufiltrerte. Gi dem rammer der de kan vokse.
– Skap genuine møteplasser der de kan senke skuldrene, oppfordrer Rosness.
St. Jakob kirke, Ung kirke midt i Bergen ble startet i 2013. Nå rommer kirken ukentlig 600-700 unge. De fleste kommer på gudstjenesten søndager kl. 19.00.
– Som ung fant jeg aldri min plass i kirken søndagene kl. 11.00. Jeg skjønte ikke ordene, kjente ikke igjen musikken, fant ingen å dele levd liv med, innledet prest Øyvind Rudolf Sønnesyn Berg.
Øyvind Rudolf Sønnesyn Berg.
Etter en del frem og tilbake, landet de på at de ikke kunne nå alle med alt. De bestemte seg for målgruppen unge voksne med bakgrunn fra Den norske kirke. Visjonen ble:
- Vi bygger fellesskap
- Vi skaper kultur
- Vi søker Gud
– Jeg forstod alt
De spurte ungdommene: Hva kan vi gjøre for dere? Da startet kor uten opptaksprøve. Fotball-lag med grunnprinsippet «nåde». Studentlunsj på fredager. Og enklere gudstjenester. Tema-gudstjenester der blant annet de tradisjonelle bønnene ble byttet ut med musikk og tekster av bandet Coldplay.
– Der var det noen som ikke hadde vært på gudstjeneste før. De sang av full hals, og uttrykte «jeg forstod alt som skjedde», forteller han.
Vi trenger deg
– Å skape noe nytt er vanskelig. Vi må våge å gi slipp og slippe til folks nådegaver. La for eksempel «Åse» som sliter med angst holde preken den dagen bibelteksten sier: La ikke hjertet ditt fylles av angst.
Vi trenger deg, er blitt tre av de viktigste ordene i ungdomskirken.
Ingrid Bjørnstad (t.v.) og Ingrid Mathea Bjørke.
– Å høre de «voksnes» le så veldig av disse tik-tokene som vi bare har som dagligdags i våre liv, var litt morsomt, smiler Ingrid Mathea etter UNG26-foredraget.
– Hva kan kirka være for unge voksne i mylderet av inntrykk fra sosiale medier?
– En trygg havn, kanskje. Ja, vi er kirke, men det må ikke være noe religiøst heller. Bare ha en plass der vi kan møte andre unge og med trygge voksne, sier Ingrid.
– Kanskje ikke søndag kl. 11.00
– Er det enkelt å skape disse rommene for unge?
– Det kommer litt an på. Mange tenker nok at kirka er for eldre mennesker og gudstjenester søndag kl. 11.00. Kanskje er det ikke akkurat der unge finner plassen sin, sier Ingrid Mathea.
Ved Ilen har de blant annet etter skole-opplegg med «Tweens».
– Å nå ut med informasjon om hvilke tilbud vi har for unge, er viktig. Det er ikke alltid like enkelt, mener Ingrid.
– De rommene er egentlig ikke så vanskelig å skape. Vi kan også invitere til studentlunsj. Et sted hvor de kan komme uten at det er planlagt så mye spesielt, sier Ingrid Mathea.
Lunsj og messe
De tror ikke nødvendigvis de må ha en egen kirke for unge voksne.
– I en menighet med både baby-sang og eldre-treff, er det også plass til ha noe for de som er i 15-30-årsalderen. Vi kan ikke sammenligne oss med St. Jakobs, og at det er der vi må være. Vi kan begynne i det små, sier Ingrid Mathea.
– Han snakket jo også om at ungdom vil ha gudstjeneste, men at den kanskje må legges opp på en annen måte og med et enklere språk?
– Jeg tror mye er gjort med farger når det er litt mørkt ute, og at vi har et band med noen forsangere i en kveldsgudstjeneste, sier Ingrid Mathea.
– Stadig flere unge voksne søker til kirka. Hvorfor, tror dere?
– Jeg tror mange har behov for de trygge plassene, et sted å finne tilhørighet, sier Ingrid.
– Her er det alltid godt å stå
På dag to er det tid for ulike seminarer.
Et av dem er vandringen fra kirke til kirke i Trondheim. Vandrerne er blant annet innom Metodistkirken, Erkebispegårdens kapell og Vår Frue kirke. De stanser også ved Minnestedet etter 22. juli.
– Her er et sted å stoppe opp. Stedet er ikke en kirke, men et bønnested, sier pilegrimsprest Ingrid Kunzendorf.
Ved Nidarosdomen stopper hun under et stort tre.
– Her er det alltid godt å stå. Her stod den gamle Maria-kirka, som ble revet, men bygd opp igjen med Vår Frue kirke, forteller hun.
Underveis minner hun om pilegrimens sju nøkkelord. Frihet. Enkelhet. Stillhet. Bekymringsløs. Langsomhet. Åndelighet. Delende fellesskap.
– En egen ro
Ole Petter H. Skansen er med på vandringen. Han deltar på Stiftsdagene med fem kollegaer fra Åfjord, Stoksund og Roan.
– Å oppleve noe annet enn arbeidshverdagen sammen er veldig fint. I tillegg får vi utvekslet erfaringer og snakket med folk fra andre steder.
– Kirkebyggenes spennende historier fascinerer meg. Her lærte jeg mye, sier han etter vandringen.
Spesielt synes han det var fint å være i Erkebispegårdens kapell.
– Der er det en egen ro.
Inne i kapellet minner Ingrid deltakerne på viktigheten av å legge fra seg bekymringene sine.
– De fleste av oss lever bekymringsfulle liv. Derfor har vi godt av å bli minnet på det, sier Ole Petter.
Vandringen blir et pusterom midt i hverdagens mylder.
– Fint at vi gikk den første biten i stillhet. Stillhet bør vi ha mer av, mener Ole Petter.
For Ole Petter ble stiftsdagene også en påminnelse om pilegrimens nøkkelord bekymringsløshet.
– Vi har godt av å bli minnet på det, om å legge fra oss bekymringene våre.
Stillhet, også for de unge
Dagen før har han hørt på alle foredragene. Der fikk han blant annet høre at ungdommer bruker i gjennomsnitt 7,5 timer på sosiale medier hver dag.
– Altfor mye! Jeg har selv gått til innkjøp av «dum-telefon» for å unngå å bli en del av den statistikken.
At kirka kan tilby stillhet og ettertanke tror han kan være med på å få skjermbruken ned blant de unge.
– Hun pekte jo på at de unge også søker tilbake til det opprinnelige. Kirka er jo en viktig del av det, noe som også tusenårsjubileet i 2030 viser, sier Ole Petter.
– Godt fotfeste
Han ser ikke en spesiell oppgang av unge voksne i kirka i Åfjord.
– Når det gjelder konfirmasjon, har vi et godt fotfeste. De aller fleste ungdommene søker kirkelig konfirmasjons-opplegg. Og er det noe som hender, søker de til kirka. I forbindelse med dødsfallet til kongen, kom mange. Kirka har en posisjon blant unge, selv om de ikke nødvendigvis kommer til gudstjeneste søndag kl. 11.00.
Han synes det er veldig spennende hva de har fått til i St. Jakobs kirke.
– Jeg vet ikke hvor mye vi får til å ta med oss av det til Åfjord. Det blir litt annerledes med en kirke på landsbygda. Likevel var det artig å høre om engasjementet og alt de har fått til.
Unngår KI
Han hørte også på KI-foredraget av professor Atle Søvik, Menighetsfakultetet.
– Maskiner kan gjøre mer enn deg, men aldri være deg. Verdien ligger i den du er, sier Ole Petter.
– Om jeg var negativ til KI før, ble jeg ikke mindre negativ av det. Både mine kollegaer og jeg ser stort sett bare farer ved det. Teknologien er ikke nøytral. Foredraget ble en viktig påminnelse på, sier Ole Petter.
Han prøver å unngå å bruke KI.
– KI handler jo også om energibruk med alle datasentrene som er bygd ut. Det er veldig mye som er problematisk med det.
Helt KI-fritt er det heller ikke i Åfjord.
– Det gjennomsyrer jo alt, men vi bruker det ikke aktivt!
Under panelsamtalen «Nasjonaljubileet 2030: Drømmen om åpne kirker» snakket biskop Herborg Finnset varmt om Kirkepasset, ment for å inspirere til å vandre fra kirke til kirke i Nidaros bispedømme. Ved hver kirke er det en postkasse med et stempel eller et klistremerke du kan få i kirkepasset.
– En postkasse er første steget på gjestfrihet, sa Finnset.
Her kan du lese mer om kirkepasset.
Deltakerne på Stiftsdagene fikk også en smak av satsingen Sang i 1000 år og arrangementer for korps. Luftforsvarets musikkorps spilte nye korpsarrangementer av norske salmer.
Anette Tollefsen Jensen og Jakop Stavset.
Under Stiftsdagene kunne deltakerne møte 15 ulike organisasjoner og bedrifter.
Blant dem var Det norske misjonsselskap (NMS), også kjent for sine mange gjenbruksbutikker rundt om i landet.
– Kjempeartig å stå på stand her. Vi har misjonsavtaler med mange menigheter i Trøndelag. Ved å se oss her, blir også noen minnet på å få mer liv i sine avtaler, sier misjonskonsulent Anette Tollefsen Jensen
11 land
Menighetenes misjonsavtale går ut på at de velger seg et land blant de 11 NMS har prosjekter i.
På samme stand står NMS Ung Trøndelag.
– Vi jobber med unge under 26 år. Hovedsakelig arrangerer vi leirer, og har trosopplæring. Vi besøker menigheter og har undervisning for konfirmant-grupper, forteller barne- og ungdomskonsulent Jakop Stavset.
Under Stiftsdagene reklamerer de for «Follow me», et lederoppfølgingsprogram for menigheter.
– Med det kan ungdomsledere i menigheten få tettere oppfølging. Programmet er ganske nytt, men vi håper å få bygd opp et nettverk av flere menigheter, sier Jakob.
I I NMSU kommer han i kontakt med barn og unge, som hsns mitt hjerte nært.
– Mange barn og unge er interessert i tro, men ikke har noen plass å gå for å spørre. Vi er til for dem, smiler Jakop.
Petter Nyquist. (Foto: Aud Kristin Saltvik Aasen)
Avslutningsforedraget «Menneskemøter» av Petter «uteligger» Nyquist gjorde inntrykk på en fullsatt sal. Han delte sterke, ærlige og underholdene historier fra et liv tett på mennesker i ulike utfordrende livssituasjoner. Erfaringer som har lært han en ting: hvordan vi møter hverandre kan forandre mye.
Rom for alle
– Det var veldig fint og virkelig en oppvekker! Det viste hvor privilegerte vi er, og at fordommene ofte tar alt for stor plass. Petter forklarte veldig fint om de som faller utenfor samfunnet, sier Ingrid Mathea.
– Helt klart et av de beste foredragene gjennom dagene! Å møte mennesker der de er, se dem og anerkjenne dem for den de er, er så viktig. Dette er aktuelt for alle mennesker, og for kirken. Den er et sted med rom for alle og hvor mennesker kan oppleve tilhørighet og bli møtt med omsorg og respekt, sier Ingrid.
Alle temaene under Stiftsdagene:
- Ungdomssatsing
- Kunstig intelligens
- Åpne kirker inn mot 2030
- Nasjonaljubileet og «Sang i 1000 år»
- Nye gravplasser
- Menneskemøter
- Trosopplæring med samisk kunsthåndverk
- En kirke i verden
- Pilegrimsvandring
- Populærmusikk på orgel
- Dukketeater om døden
(Tekst og foto: Karina Lein, kommunikasjonsrådgiver)