a) Slik jeg kjenner folks forhold til kirken fra 14 år i Hallingdal og nå 18 år i Vestfold (Tønsberg) og nedre Buskerud, gjelder det samme overalt: Vi trenger å erkjenne at vi er sendt til verden, ikke vente at verden skal komme til oss. Det er ingen selvfølge at kirkens medlemmer døper sine barn. Kjennskap til kristen tro og erfaring fra kristen trospraksis er for mange unge som voksne - ganske fraværende. Vår mulighet ligger i å møte mennesker med åpenhet og konkret omsorg, og være tydelige og frimodige om vår tro og egen identitet.
b) Mennesker som hører til i en organisasjon eller gruppe utvikler lett en kultur som i hovedsak tjener til å begrunne og opprettholde det som er. Denne gruppen vil etter hvert se seg selv innenfra og ikke utenfra, slik omgivelsene ser en. Enda kirkens medlemmer ganske ensartet gruppe, kulturelt og sosiologisk. Derfor er det klokt å være mer opptatt av hva folk hører og opplever, enn hva vi tror vi har sagt og gjort. Jeg nevner gjerne to eksempler på utviklingsarbeid jeg har erfart åpner kirken for mange flere: Folkemusikk- gudstjenestene i Ål og menighetens rolle som møteplass i den flerkulturelle bydelen Fjell i Drammen.
c) Det kirkelige barne- og ungdomsarbeidet som er preget av lokalt eierskap og frivillig mobilisering, er svært begrenset eller helt fraværende mange steder i våre bygder og byer. Vi må være ærlige å erkjenne at mange menigheter ikke er et hjem for unge mennesker. Her er mye ugjort, og her ligger en av nøklene til folkekirkens framtid. Jeg vil tilføre en sterkere uro over dette, men først og fremst en fornyet og målbevisst strategisk innsats. Min brede erfaring og kompetanse fra dette området vil være verdifull. Senest syv års tjenesten (2015-2022) som generalsekretær i KFUK- KFUM Norge, en periode preget av omfattende programutvikling og vekst, og som utvikler av «Kirkens Unge», en strategisk plattform for forpliktende samhandling om Den norske kirkes barne- og
ungdomsarbeid, med tilslutning fra 11 større organisasjoner.
d) Jeg har egenskaper og kompetanse til å lede, slik at det utløser iver, ressurser og klokskap. Jeg har fått erfare hva som er mulig gjennom tydelighet, klare prioriteringer, mobilisering av engasjement og lokalt eierskap. I ulike lederroller jeg har hatt i kirke- og organisasjonsliv, har jeg bidratt til motiverte medarbeidere, ryddige ansvarsforhold, raushet og endringsvilje.
